1 Then after fourteen years, I went up again to Jerusalem, this time with Barnabas. I took Titus along also.2 I went in response to a revelation and, meeting privately with those esteemed as leaders, I presented to them the gospel that I preach among the Gentiles. I wanted to be sure I was not running and had not been running my race in vain.3 Yet not even Titus, who was with me, was compelled to be circumcised, even though he was a Greek.4 This matter arose because some false believers had infiltrated our ranks to spy on the freedom we have in Christ Jesus and to make us slaves.5 We did not give in to them for a moment, so that the truth of the gospel might be preserved for you.6 As for those who were held in high esteem —whatever they were makes no difference to me; God does not show favoritism —they added nothing to my message.7 On the contrary, they recognized that I had been entrusted with the task of preaching the gospel to the uncircumcised, "just as Peter had been to the circumcised. [^2]8 For God, who was at work in Peter as an apostle to the circumcised, was also at work in me as an apostle to the Gentiles.9 James, Cephas "and John, those esteemed as pillars, gave me and Barnabas the right hand of fellowship when they recognized the grace given to me. They agreed that we should go to the Gentiles, and they to the circumcised.10 All they asked was that we should continue to remember the poor, the very thing I had been eager to do all along.11 When Cephas came to Antioch, I opposed him to his face, because he stood condemned.12 For before certain men came from James, he used to eat with the Gentiles. But when they arrived, he began to draw back and separate himself from the Gentiles because he was afraid of those who belonged to the circumcision group.13 The other Jews joined him in his hypocrisy, so that by their hypocrisy even Barnabas was led astray.14 When I saw that they were not acting in line with the truth of the gospel, I said to Cephas in front of them all, "You are a Jew, yet you live like a Gentile and not like a Jew. How is it, then, that you force Gentiles to follow Jewish customs?15 "We who are Jews by birth and not sinful Gentiles16 know that a person is not justified by the works of the law, but by faith in Jesus Christ. So we, too, have put our faith in Christ Jesus that we may be justified by faith in "Christ and not by the works of the law, because by the works of the law no one will be justified.17 "But if, in seeking to be justified in Christ, we Jews find ourselves also among the sinners, doesn't that mean that Christ promotes sin? Absolutely not!18 If I rebuild what I destroyed, then I really would be a lawbreaker.19 "For through the law I died to the law so that I might live for God.20 I have been crucified with Christ and I no longer live, but Christ lives in me. The life I now live in the body, I live by faith in the Son of God, who loved me and gave himself for me.21 I do not set aside the grace of God, for if righteousness could be gained through the law, Christ died for nothing!" [^5]

1 Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;2 men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.3 Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -4 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.5 For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,10 bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.12 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,13 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;16 men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.17 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!18 for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.19 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;20 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.21 Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.