1 The prophecy that Habakkuk the prophet received.2 How long, LORD, must I call for help, but you do not listen? Or cry out to you, "Violence!" but you do not save?3 Why do you make me look at injustice? Why do you tolerate wrongdoing? Destruction and violence are before me; there is strife, and conflict abounds.4 Therefore the law is paralyzed, and justice never prevails. The wicked hem in the righteous, so that justice is perverted.5 "Look at the nations and watch — and be utterly amazed. For I am going to do something in your days that you would not believe, even if you were told.6 I am raising up the Babylonians, "that ruthless and impetuous people, who sweep across the whole earth to seize dwellings not their own.7 They are a feared and dreaded people; they are a law to themselves and promote their own honor.8 Their horses are swifter than leopards, fiercer than wolves at dusk. Their cavalry gallops headlong; their horsemen come from afar. They fly like an eagle swooping to devour;9 they all come intent on violence. Their hordes "advance like a desert wind and gather prisoners like sand.10 They mock kings and scoff at rulers. They laugh at all fortified cities; by building earthen ramps they capture them.11 Then they sweep past like the wind and go on — guilty people, whose own strength is their god."12 LORD, are you not from everlasting? My God, my Holy One, you "will never die. You, LORD, have appointed them to execute judgment; you, my Rock, have ordained them to punish.13 Your eyes are too pure to look on evil; you cannot tolerate wrongdoing. Why then do you tolerate the treacherous? Why are you silent while the wicked swallow up those more righteous than themselves?14 You have made people like the fish in the sea, like the sea creatures that have no ruler.15 The wicked foe pulls all of them up with hooks, he catches them in his net, he gathers them up in his dragnet; and so he rejoices and is glad.16 Therefore he sacrifices to his net and burns incense to his dragnet, for by his net he lives in luxury and enjoys the choicest food.17 Is he to keep on emptying his net, destroying nations without mercy?

1 Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.2 Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.3 Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.4 Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.5 Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.6 For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.7 Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.8 Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.9 Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.10 De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.11 Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.12 Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.13 Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt* og ikke er i stand til å skue på elendighet**! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han? / {* uten å straffe.} / {** uten å hjelpe.}14 Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!15 Dem alle drar de* op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler. / {* kaldeerne.}16 Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.17 Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?