1 A prayer of Habakkuk the prophet. On . [^1]2 LORD, I have heard of your fame; I stand in awe of your deeds, LORD. Repeat them in our day, in our time make them known; in wrath remember mercy.3 God came from Teman, the Holy One from Mount Paran. "His glory covered the heavens and his praise filled the earth.4 His splendor was like the sunrise; rays flashed from his hand, where his power was hidden.5 Plague went before him; pestilence followed his steps.6 He stood, and shook the earth; he looked, and made the nations tremble. The ancient mountains crumbled and the age-old hills collapsed — but he marches on forever.7 I saw the tents of Cushan in distress, the dwellings of Midian in anguish.8 Were you angry with the rivers, LORD? Was your wrath against the streams? Did you rage against the sea when you rode your horses and your chariots to victory?9 You uncovered your bow, you called for many arrows. You split the earth with rivers;10 the mountains saw you and writhed. Torrents of water swept by; the deep roared and lifted its waves on high.11 Sun and moon stood still in the heavens at the glint of your flying arrows, at the lightning of your flashing spear.12 In wrath you strode through the earth and in anger you threshed the nations.13 You came out to deliver your people, to save your anointed one. You crushed the leader of the land of wickedness, you stripped him from head to foot.14 With his own spear you pierced his head when his warriors stormed out to scatter us, gloating as though about to devour the wretched who were in hiding.15 You trampled the sea with your horses, churning the great waters.16 I heard and my heart pounded, my lips quivered at the sound; decay crept into my bones, and my legs trembled. Yet I will wait patiently for the day of calamity to come on the nation invading us.17 Though the fig tree does not bud and there are no grapes on the vines, though the olive crop fails and the fields produce no food, though there are no sheep in the pen and no cattle in the stalls,18 yet I will rejoice in the LORD, I will be joyful in God my Savior.19 The Sovereign LORD is my strength; he makes my feet like the feet of a deer, he enables me to tread on the heights. For the director of music. On my stringed instruments.

1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.}2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.}3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.}10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.}14 Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.}15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.16 Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.}17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.}18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.