1 From inside the fish Jonah prayed to the LORD his God.2 He said: "In my distress I called to the LORD, and he answered me. From deep in the realm of the dead I called for help, and you listened to my cry.3 You hurled me into the depths, into the very heart of the seas, and the currents swirled about me; all your waves and breakers swept over me.4 I said, 'I have been banished from your sight; yet I will look again toward your holy temple.'5 The engulfing waters threatened me, "the deep surrounded me; seaweed was wrapped around my head.6 To the roots of the mountains I sank down; the earth beneath barred me in forever. But you, LORD my God, brought my life up from the pit.7 "When my life was ebbing away, I remembered you, LORD, and my prayer rose to you, to your holy temple.8 "Those who cling to worthless idols turn away from God's love for them.9 But I, with shouts of grateful praise, will sacrifice to you. What I have vowed I will make good. I will say, 'Salvation comes from the LORD.'"10 And the LORD commanded the fish, and it vomited Jonah onto dry land.

1 Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.