1 Then the word of the LORD came to Jonah a second time:2 "Go to the great city of Nineveh and proclaim to it the message I give you."3 Jonah obeyed the word of the LORD and went to Nineveh. Now Nineveh was a very important city-a visit required three days.4 On the first day, Jonah started into the city. He proclaimed: "Forty more days and Nineveh will be overturned."5 The Ninevites believed God. They declared a fast, and all of them, from the greatest to the least, put on sackcloth.6 When the news reached the king of Nineveh, he rose from his throne, took off his royal robes, covered himself with sackcloth and sat down in the dust.7 Then he issued a proclamation in Nineveh: "By the decree of the king and his nobles: Do not let any man or beast, herd or flock, taste anything; do not let them eat or drink.8 But let man and beast be covered with sackcloth. Let everyone call urgently on God. Let them give up their evil ways and their violence.9 Who knows? God may yet relent and with compassion turn from his fierce anger so that we will not perish."10 When God saw what they did and how they turned from their evil ways, he had compassion and did not bring upon them the destruction he had threatened.

1 Og Herrens ord kom annen gang til Jonas, og det lød så:2 Stå op, gå til Ninive, den store stad, og rop ut i den de ord som jeg vil tale til dig!3 Og Jonas stod op og gikk til Ninive efter Herrens ord. Men Ninive var en stor stad for Gud, tre dagsreiser lang.4 Og Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om firti dager skal Ninive bli omstyrtet.5 Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og klædde sig i sekk, både store og små.6 Da saken kom for Ninives konge, stod han op fra sin trone og la sin kappe av sig og svøpte sekk om sig og satte sig i asken.7 Og han lot rope ut i Ninive: Efter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake nogen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann!8 Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.9 Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår.10 Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.