1 Remember, LORD, what has happened to us; look, and see our disgrace.2 Our inheritance has been turned over to strangers, our homes to foreigners.3 We have become fatherless, our mothers are widows.4 We must buy the water we drink; our wood can be had only at a price.5 Those who pursue us are at our heels; we are weary and find no rest.6 We submitted to Egypt and Assyria to get enough bread.7 Our ancestors sinned and are no more, and we bear their punishment.8 Slaves rule over us, and there is no one to free us from their hands.9 We get our bread at the risk of our lives because of the sword in the desert.10 Our skin is hot as an oven, feverish from hunger.11 Women have been violated in Zion, and virgins in the towns of Judah.12 Princes have been hung up by their hands; elders are shown no respect.13 Young men toil at the millstones; boys stagger under loads of wood.14 The elders are gone from the city gate; the young men have stopped their music.15 Joy is gone from our hearts; our dancing has turned to mourning.16 The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!17 Because of this our hearts are faint, because of these things our eyes grow dim18 for Mount Zion, which lies desolate, with jackals prowling over it.19 You, LORD, reign forever; your throne endures from generation to generation.20 Why do you always forget us? Why do you forsake us so long?21 Restore us to yourself, LORD, that we may return; renew our days as of old22 unless you have utterly rejected us and are angry with us beyond measure.

1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?