3 for de er enno kjøtlege; for når det er ovund og trætta millom dykk, er de då ikkje kjøtlege og ferdast på menneskjevis?

4 For når ein segjer: «Eg held meg til Paulus,» og ein annan: «Eg til Apollos», er de ikkje då menneskje?

5 Kva er då Apollos, og kva er Paulus? Tenarar som de kom til trui ved, og det etter som Herren gav kvar for seg.

6 Eg planta, Apollos vatna; men Gud gav vokster.

7 So er no korkje den noko som planter, eller den som vatnar, men Gud som gjev vokster.

8 Den som plantar, og den som vatnar, er eitt, men kvar skal få si eigi løn etter sitt eige arbeid.

9 For me er Guds medarbeidarar, de er Guds åkerland, Guds bygnad.