Família
15 Men hev de ikkje hug til å tena Herren, so vel i dag kven de vil tena, anten dei gudarne som federne dykkar austanfor Storelvi tente, eller gudarne åt amoritarne, som åtte det landet de bur i! Men eg og mitt hus me vil tena Herren.»
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
17 Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
18 mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta ’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
9 Njot livet med ei kona som du elskar, alle dagar i ditt fåfengde liv som han hev gjeve deg under soli, alle dine fåfengde dagar! For det er din lut i livet og i møda di som du mødest med under soli.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
28 Og Gud velsigna deim, og Gud sagde til deim: «De skal veksa og aukast og fylla jordi og leggja henne under dykk, og råda yver fiskarne i havet og yver fuglarne under himmelen og yver kvart dyr som røyver seg på jordi!»
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
4 Og de feder, arga ikkje dykkar born, men fostra deim upp i Herrens tukt og påminning!
6 Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
19 Du skal æra far din og mor di! Du skal elska grannen din som deg sjølv!»
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
1 Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
12 Æra far din og mor di, so du fær liva lenge i det landet som Herren, din Gud, gjev deg!
10 Men eg legg dykk på hjarta, brør, i vår Herre Jesu Kristi namn, at de alle må vera samtykte i dykkar tale, og at de ikkje må vera usamtykkje millom dykk, men at de må vera fullt sameina i same hugen og i same tanken.
6 Og desse ordi som eg lærer deg no, skal du gøyma i hjarta;
7 og du skal prenta deim inn i borni dine, og tala um deim når du sit heime, og når du gjeng etter vegen, og når du legg deg, og når du ris upp att;
32 Men ver gode mot kvarandre, miskunnsame, so de tilgjev kvarandre, liksom og Gud hev tilgjeve dykk i Kristus.
4 Men um ei enkja hev born eller barneborn, so lat deim fyrst læra å visa eit gudlegt huglag imot sitt eige hus og gjeva sine foreldre vederlag, for det er tekkjelegt for Guds åsyn.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
20 Dersom nokon segjer: «Eg elskar Gud», og han hatar bror sin, han er ein ljugar; for den som ikkje elskar bror sin som han hev set, kor kann han elska Gud, som han ikkje hev set?
27 Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
20 Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta ’kje frå deg læra åt mor di!
2 Mine kjære! No er me Guds born, og det er ikkje endå openberra kva me skal verta; me veit at når han vert openberra, då skal me verta honom like; for me skal sjå honom som han er.
3 Og kvar den som hev denne voni til honom, han reinsar seg sjølv, liksom han er rein.
13 Når då de som er vonde, veit å gjeva borni dykkar gode gåvor, kor mykje meir vil so ’kje Faderen frå himmelen gjeva den Heilage Ande åt deim som bed honom?»
24 Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si og halda seg hjå kona si, og dei skal verta eitt kjøt.
8 Men um nokon ikkje hev umsut for sine eigne og mest for sine husfolk, han hev forneitta trui og er verre enn ein vantruande.
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
31 Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»
3 Sjå, born er Herrens gåva, livsfrukt er ei løn.
4 Som piler i kjempehand, soleis er ungdoms søner.
5 Sæl er den mann som hev sitt pilehus fullt av deim! Ikkje skal dei verta til skammar, når dei talar med fiendar i porten.
57 Måtte Herren, vår Gud, vera med oss, som han hev vore med federne våre, og ikkje venda seg frå oss eller støyta oss burt,
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
1 De born, lyd dykkar foreldre i Herren, for det er rett!
2 «Heidra far din og mor di» - dette er det fyrste bodet med lovnad -
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
15 Gløymer vel ei kvinna sogbarnet sitt, so ho ikkje miskunnar den ho bar under hjarta? Um endå dei kunde gløyma, so gløymer eg ikkje deg.
16 Sjå her, eg hev teikna deg på henderne mine, murarne dine hev eg alltid for augo.
1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Sjå kor godt det er og yndelegt at brør ogso bur i saman!
33 Men de og skal elska kvar si kona som seg sjølv, og kona hava age for mannen.
6 Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
7 Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
8 og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
9 og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»