1 Segui a caridade; contudo aspirai aos dons espirituais, porém sobre todos ao de profecia.

2 O que fala em língua, não fala a homens, senão a Deus; pois ninguém o entende, mas em espírito fala mistérios.

3 Porém aquele que profetiza, fala a homens para edificação, exortação e consolação.

4 Aquele que fala em língua, edifica-se a si mesmo; mas o que profetiza, edifica a igreja.

5 Quero que todos vós faleis em línguas, mas antes que profetizeis; maior é aquele que profetiza do que aquele que fala em línguas, a não ser que as interprete, para que a igreja receba edificação.

6 Agora, porém, irmãos, se eu for ter convosco, falando em línguas, de que vos aproveitarei se não vos falar por meio de revelação, ou de ciência, ou de profecia, ou de instrução?

7 Até as coisas inanimadas quando emitem som, quer flauta quer cítara, se não fizerem diferença de sons, como se conhecerá o que se toca na flauta ou na cítara?

8 Porque se a trombeta der um som incerto, quem se preparará para a batalha?

9 Assim também vós, se pela língua não proferirdes discurso fácil de se entender, como se conhecerá o que se fala? pois estareis falando ao ar.

10 Há, como acontece, tantas espécies de vozes no mundo, e nenhuma há sem significação.

11 Se, portanto, eu não souber a significação da voz, serei um estrangeiro para aquele que fala; e aquele que fala, será um estrangeiro para mim.

12 Assim também vós, desde que estais desejosos de dons espirituais, procurai abundar neles, para a edificação da igreja.

13 Por isso quem fala em língua, ore para que a interprete.

14 Pois se eu orar em língua, o meu espírito ora, mas o meu entendimento não dá fruto.

15 Que farei, então? orarei com o espírito, e orarei também com o entendimento; cantarei salmos com o espírito, e cantarei também com o entendimento.

16 De outra forma se bendisseres com o espírito, como dirá o amém às tuas ações de graças aquele que ocupa o lugar de indouto, visto que não sabe o que dizes?

17 tu, na verdade, dás bem as graças, mas o outro não é edificado.

18 Dou graças a Deus que falo em línguas mais que todos vós;

19 mas na igreja eu antes quero falar cinco palavras com o meu entendimento, para que instrua também a outros, do que dez mil palavras em língua.

20 Irmãos, não vos torneis meninos no juízo. Na malícia, contudo, sede crianças; mas no juízo tornai-vos homens feitos.

21 Na Lei está escrito: Por homens de outras línguas e por lábios de estrangeiros falarei a este povo, e nem assim me ouvirá, diz o Senhor.

22 Assim línguas são para sinal, não aos que crêem, mas aos incrédulos; a profecia, porém, não aos incrédulos, mas aos que crêem.

23 Se, portanto, a igreja inteira se reunir num mesmo lugar, e todos falarem em línguas, e entrarem indoutos ou incrédulos, não dirão que estais loucos?

24 Se, porém, todos profetizarem, e entrar algum incrédulo ou indouto, por todos é convencido, por todos é julgado.

25 Os segredos do seu coração se tornam manifestos; e assim, caindo com o rosto em terra, adorará a Deus, declarando que realmente Deus está entre vós.

26 Que farei, pois, irmãos? Quando vos congregais, cada um tem salmo, tem ensino, tem revelação, tem língua, tem interpretação; que tudo se faça para edificação.

27 Se alguém falar em língua, não falem senão dois ou, quando muito, três, e cada um por sua vez; haja um que interprete;

28 mas se não houver intérprete, esteja calado na igreja, e fale consigo e com Deus.

29 Falem os profetas, dois ou três, e os outros julguem;

30 se for dada alguma revelação a outrem que estiver sentado, cale-se o primeiro.

31 Pois todos, um após outro, podeis profetizar, para que todos aprendam e todos sejam exortados.

32 Os espíritos dos profetas estão sujeitos aos profetas,

33 porque Deus não é Deus de confusão, mas de paz. Como em todas as igrejas dos santos,

34 as mulheres estejam caladas nas igrejas; pois não lhes é permitido falar, mas estejam em sujeição, como também diz a Lei.

35 Se, porém, querem aprender alguma coisa, perguntem-na em casa a seus maridos; porque é vergonhoso para uma mulher o falar na igreja.

36 Porventura saiu de vós a palavra de Deus, ou não veio ela senão para vós?

37 Se alguém se considera profeta ou espiritual, reconheça que as coisas que vos escrevo são mandamentos do Senhor;

38 mas se alguém desconhece, é ele desconhecido.

39 Assim, meus irmãos, aspirai a profetizar, e não proibais o falar em línguas;

40 mas faça-se tudo com decência e ordem.

1 Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!

2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.

4 Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.

5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

6 Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?

7 Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?

8 Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?

9 Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.

10 Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;

11 dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.

12 Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.

13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!

14 For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.

15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

16 For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;

17 for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.

18 Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;

19 men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.

20 Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!

21 Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.

22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

23 Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?

24 Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,

25 hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.

26 Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!

27 Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!

28 Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.

29 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!

30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.

31 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;

32 og profeters ånder er profeter lydige;

33 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

34 Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.

35 Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.

36 Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?

37 Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.

38 Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.

39 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;

40 men la alt skje sømmelig og med orden!