1 Aos presbíteros, pois, que estão entre vós, rogo eu, que sou co-presbítero e testemunha dos sofrimentos de Cristo e que sou participante da glória que se há de manifestar:2 Pastoreai o rebanho de Deus, que está entre vós, não por força, mas espontaneamente segundo a vontade de Deus; nem por amor de lucro vergonhoso, mas de boa vontade;3 nem como querendo ter domínio sobre os que vos foram confiados, mas fazendo-vos exemplares do rebanho.4 Quando se manifestar o sumo Pastor, recebereis a imperecível coroa da glória.5 Do mesmo modo vós que sois mais moços, sede sujeitos aos que são mais velhos; e cingi-vos todos de humildade, para servirdes uns aos outros, porque Deus resiste aos soberbos, mas aos humildes dá graça.6 Humilhai-vos, pois, debaixo da poderosa mão de Deus, para que vos exalte a seu tempo,7 lançando sobre ele toda a vossa ansiedade, porque ele tem cuidado de vós.8 Sede sóbrios, vigiai. O vosso adversário, o Diabo, anda ao redor de vós, como leão rugindo, buscando a quem possa devorar;9 resisti-lhe, firmes na fé, sabendo que os mesmos sofrimentos estão-se cumprindo nos vossos irmãos que estão no mundo.10 O próprio Deus de toda a graça, que vos chamou em Cristo para a sua eterna glória, depois que tiverdes padecido um pouco, vos há de aperfeiçoar, estabelecer, fortificar e consolidar.11 A ele seja dado o domínio pelos séculos dos séculos. Amém.12 Por Silvano, que é, como entendo, fiel irmão, vos escrevi resumidamente, exortando e protestando que esta é a verdadeira graça de Deus, em que deveis ficar firmes.13 Saúda-vos a igreja que está em Babilônia, eleita convosco, e o mesmo faz meu filho Marcos.14 Saudai-vos uns aos outros com ósculo de caridade. Paz a todos vós que estais em Cristo.

1 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;4 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.5 Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.6 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.8 Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;9 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.10 Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;11 ham tilhører makten i all evighet. Amen.12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.13 Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.14 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!