1 Paulo, apóstolo de Cristo Jesus por vontade de Deus, segundo a promessa da vida que é em Cristo Jesus,

2 ao muito amado filho Timóteo: Graça, misericórdia e paz da parte de Deus Pai e da de Jesus Cristo nosso Senhor.

3 Dou graças a Deus, a quem desde os meus antepassados sirvo com consciência pura, de que sem cessar faço menção de ti em minhas súplicas de noite e de dia,

4 desejando ver-te, recordando-me das tuas lágrimas, para que o meu gozo seja completo;

5 lembrando-me daquela fé não fingida que há em ti, a qual habitou primeiro em tua avó Loide e em tua mãe Eunice, e estou persuadido que também em ti.

6 Por esta razão te lembro que tornes a acender o dom de Deus, que há em ti pela imposição das minhas mãos.

7 Pois Deus não nos deu o espírito de timidez, mas de força, de amor e de prudência.

8 Não te envergonhes do testemunho de nosso Senhor, nem de mim que sou prisioneiro seu; antes sofre comigo pelo Evangelho segundo o poder de Deus,

9 que nos salvou e nos chamou com uma santa vocação, não segundo as nossas obras, mas segundo o seu propósito e segundo a graça que nos foi dada em Cristo Jesus antes dos tempos eternos,

10 e que agora se manifestou pela vinda de nosso Salvador Cristo Jesus que destruiu a morte e tirou à luz a vida e a imortalidade pelo Evangelho,

11 no qual eu fui constituído pregador, apóstolo e mestre.

12 Por esta razão sofro também estas coisas, mas não me envergonho, porque sei a quem tenho crido e estou persuadido de que ele pode guardar o meu depósito até aquele dia.

13 Conserva o modelo de sãs palavras que de mim ouviste na fé e no amor que há em Cristo Jesus.

14 Guarda o bom depósito com o auxílio do Espírito Santo que habita em nós.

15 Tu sabes isto, que me abandonaram todos os que estão na Ásia, do número dos quais é Figelo, e Hermógenes.

16 O Senhor use de misericórdia para com a família de Onesíforo, pois ele muitas vezes me consolou e não teve vergonha das minhas cadeias,

17 antes quando veio a Roma, me procurou diligentemente e me achou

18 (que o Senhor lhe conceda a graça de achar misericórdia diante do Senhor naquele dia); e quanto serviço prestou em Éfeso, melhor o sabes tu.

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus

2 - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,

4 full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,

5 da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.

6 Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.

7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

8 Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,

9 han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,

10 men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,

11 og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.

12 Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.

13 Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;

14 ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!

15 Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.

16 Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;

17 men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.

18 Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.