1 Disse Jeová a Moisés: Ainda uma só praga mais trarei sobre Faraó e sobre o Egito. Depois ele vos deixará ir daqui; quando vos deixar ir, sem dúvida há de vos expulsar totalmente.2 Fala agora aos ouvidos do povo que todo o homem peça ao seu vizinho, e toda a mulher à sua vizinha, jóias de prata e jóias de ouro.3 Jeová deu ao povo graça aos olhos dos egípcios. Além disto o homem Moisés era mui grande na terra do Egito aos olhos dos servos de Faraó e aos olhos do povo.4 Moisés disse: Assim diz Jeová: Cerca da meia-noite irei para o meio do Egito.5 Todos os primogênitos na terra do Egito morrerão, desde o primogênito de Faraó, que se assenta sobre o seu trono, até o primogênito da escrava que está detrás da mó; e todos os primogênitos dos gados.6 Haverá grande clamor em toda a terra do Egito, como nunca houve nem haverá jamais.7 Porém contra nenhum dos filhos de Israel moverá um cão a sua língua, desde o homem até o animal, para que saibais que Jeová faz uma distinção entre os egípcios e Israel.8 Todos estes teus servos descerão a mim, e se inclinarão perante mim, dizendo: Sai tu, e todo o povo que te segue; e depois disto hei de sair. Da presença de Faraó retirou-se Moisés, ardendo em ira.9 Então disse Jeová a Moisés: Faraó não vos ouvirá; para que se multipliquem as minhas maravilhas na terra do Egito.10 Moisés e Arão fizeram todas estas maravilhas perante Faraó, e Jeová endureceu o coração de Faraó, que não deixou ir da sua terra os filhos de Israel.

1 Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har.2 Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.3 Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket.4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten.5 og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen.6 Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli.7 Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.8 Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme.9 Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land,10 så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land.