1 Então se congregaram os homens de Efraim e passando até Zafom, disseram a Jefté: Porque passaste a pelejar contra os filhos de Amom, e não nos chamaste para irmos contigo? por isso queimaremos a fogo a tua casa contigo.

2 Respondeu-lhes Jefté: Eu e o meu povo tivemos uma grande contenda com os filhos de Amom; chamei-vos, porém não me livraveis da sua mão.

3 Quando vi que não me livrastes, arrisquei a vida, passei contra os filhos de Amom, e Jeová mos entregou nas mãos: porque subistes contra mim hoje, para me fazerdes guerra?

4 Assim reuniu Jefté todos os homens de Gileade, e pelejou contra Efraim, que foi ferido pelos de Gileade, porque este dissera: Sois fugitivos de Efraim, vós gileaditas, que morais no meio de Efraim e no meio de Manassés.

5 Os gileaditas apoderaram-se dos vaus do Jordão contra os efraimitas; quando algum dos fugitivos de Efraim dizia: Deixai-me passar, perguntavam-lhe os homens de Gileade: És tu efraimita? Se ele respondia: Não;

6 replicavam-lhe eles: Dize Cibolete. Se ele dizia Sibolete, não conseguindo pronunciar bem, pegavam dele, e o degolavam aos vaus do Jordão. De Efraim caíram naquele tempo quarenta e dois mil homens.

7 Jefté julgou a Israel seis anos. Morreu Jefté gileadita, e foi sepultado numa das cidades de Gileade.

8 Depois dele Ibsã de Betlém julgou Israel.

9 Tinha trinta filhos, e trinta filhas que casou fora, e de fora trouxe trinta mulheres para seus filhos. Julgou a Israel sete anos.

10 Morreu Ibsã, e foi sepultado em Betlém.

11 Sucedeu-lhe Elom, zebulonita, que julgou a Israel dez anos.

12 Morreu, e foi sepultado em Aijalom na terra de Zebulom.

13 Depois dele Abdom, filho de Hilel, piratonita, julgou a Israel.

14 Tinha quarenta filhos e trinta netos que montavam em setenta jumentos. Julgou a Israel oito anos.

15 Morreu Abdom, filho de Hilel, piratonita, e foi sepultado em Piratom, na terra de Efraim, na região montanhosa dos amalequitas.

1 Efra'ims menn blev kalt til våben og drog mot nord; og de sa til Jefta: Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog avsted for å stride mot Ammons barn? Nu vil vi sette ild på huset du bor i.

2 Da sa Jefta til dem: Jeg og mitt folk lå i en hård strid med Ammons barn; da kalte jeg på eder, men I hjalp mig ikke mot dem;

3 og da jeg så at I ikke vilde hjelpe, satte jeg mitt liv på spill og drog avsted mot Ammons barn, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor kommer I da farende mot mig idag og vil stride mot mig?

4 Derefter samlet Jefta alle Gileads menn og stred imot Efra'im, og Gileads menn slo Efra'im; for de* hadde sagt: Rømlinger fra Efra'im er I gileaditter midt i Efra'im og midt i Manasse. / {* efra'imittene.}

5 Og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for Efra'im; og hver gang det kom en efra'imitt som hadde flyktet fra slaget og sa: La mig slippe over, da sa Gileads menn til ham: Er du en efra'imitt? Han svarte: Nei.

6 Da sa de til ham: Si sjibbolet! Men han sa sibbolet, for han kunde ikke uttale det riktig. Så grep de ham og slo ham ihjel ved Jordans vadesteder; og det falt dengang to og firti tusen av Efra'im.

7 Jefta dømte Israel i seks år; og gileaditten Jefta døde og blev begravet i en av Gileads byer.

8 Efter ham var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel.

9 Han hadde tretti sønner; tretti døtre giftet han bort, og tretti døtre førte han hjem som hustruer for sine sønner; og han dømte Israel i syv år.

10 Og Ibsan døde og blev begravet i Betlehem.

11 Efter ham var sebulonitten Elon dommer i Israel; han dømte Israel i ti år.

12 Og sebulonitten Elon døde og blev begravet i Ajalon i Sebulons land.

13 Efter ham var piratonitten Abdon, Hillels sønn, dommer i Israel.

14 Han hadde firti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti asenfoler; han dømte Israel i åtte år.

15 Og piratonitten Abdon, Hillels sønn, døde og blev begravet i Piraton i Efra'ims land, på Amalekitter-fjellet.