1 Meus irmãos, não tenhais a fé em nosso Senhor Jesus Cristo, Senhor da glória, com respeitos humanos.

2 Pois se entrar na vossa reunião algum homem que tem anel de ouro e com vestido esplêndido, e se entrar também um pobre com vestido sujo,

3 e se tratardes com deferência ao que tem o vestido esplêndido e lhe disserdes: Senta-te aqui neste bom lugar, e disserdes ao pobre: Fica-te para ali em pé, ou senta-te abaixo do escabelo dos meus pés;

4 não fazeis, porventura, distinções entre vós mesmos e não vos tornais juízes de maus pensamentos?

5 Escutai, meus amados irmãos. Não escolheu Deus os pobres do mundo para fazê-los ricos na fé e herdeiros do reino que ele prometeu aos que o amam?

6 Vós, porém, desprezastes o pobre. Não são os ricos os que vos oprimem e os que vos arrastam perante os tribunais?

7 Não são eles os que blasfemam o bom Nome pelo qual sois chamados?

8 Se vós, porém, cumpris a lei real segundo a Escritura: Amarás ao teu próximo como a ti mesmo, fazeis bem;

9 mas se vos deixais levar de respeitos humanos, cometeis um pecado, sendo condenados pela Lei como transgressores.

10 Pois quem guardar a Lei toda, porém tropeçar em um só ponto, tem-se tornado culpado de todos.

11 O mesmo que disse: Não adulterarás, disse também: Não matarás. Ora se não cometes adultério, mas és homicida, te hás tornado transgressor da Lei.

12 Falai de tal sorte, e de tal sorte procedei, como aqueles que hão de ser julgados pela lei da liberdade.

13 Pois o juízo é sem misericórdia para aquele que não tem usado de misericórdia; a misericórdia triunfa do juízo.

14 De que serve, meus irmãos, se alguém disser que tem fé se não tiver obras? acaso pode essa fé salvá-lo?

15 Se um irmão ou uma irmã estiverem nus e necessitarem do pão quotidiano,

16 e algum de vós lhes disser: Ide em paz, aquentai-vos e saciai-vos, e não lhes derdes o que é necessário para o corpo, que lhes aproveita?

17 Assim também a fé, se não tiver obras, é morta em si mesma.

18 Mas alguém dirá: Tu tens fé, e eu tenho obras; mostra-me a tua fé sem as obras, e eu te mostrarei a minha fé pelas minhas obras.

19 Crês tu que Deus é um só? Fazes bem; os demônios também o crêem e estremecem.

20 Mas queres saber, ó homem vão, que a fé sem as suas obras é estéril?

21 Não foi pelas obras que Abraão, nosso pai, foi justificado quando ofereceu a seu filho Isaque sobre o altar?

22 Vês que a fé cooperou com as suas obras e que pelas suas obras a fé foi consumada.

23 e cumpriu-se o que diz a Escritura: E Abraão creu a Deus, e isto lhe foi imputado para justiça, e ele foi chamado amigo de Deus.

24 Vedes que é pelas obras que o homem é justificado, e não somente pela fé.

25 Do mesmo modo também não foi Raabe, a meretriz, justificada pelas obras, quando recebeu os espias, e os fez partir por outro caminho?

26 Pois assim como o corpo sem espírito é morto, assim também a fé sem obras é morta.

1 Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!

2 For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning,

3 og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! -

4 gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker?

5 Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?

6 Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?

7 Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?

8 Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel;

9 men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.

10 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.

11 For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.

12 Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov!

13 For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.

14 Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

15 Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen,

16 og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det?

17 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.

18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!

19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

20 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

21 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,

23 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.

24 I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.

25 I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.