1 E vós outros estáveis mortos por vossas faltas, pelos pecados

2 que cometestes outrora seguindo o modo de viver deste mundo, do príncipe das potestades do ar, do espírito que agora atua nos rebeldes.

3 Também todos nós éramos deste número quando outrora vivíamos nos desejos carnais, fazendo a vontade da carne e da concupiscência. Éramos como os outros, por natureza, verdadeiros objetos da ira {divina}.

4 Mas Deus, que é rico em misericórdia, impulsionado pelo grande amor com que nos amou,

5 quando estávamos mortos em conseqüência de nossos pecados, deu-nos a vida juntamente com Cristo - é por graça que fostes salvos! -,

6 juntamente com ele nos ressuscitou e nos fez assentar nos céus, com Cristo Jesus.

7 Ele demonstrou assim pelos séculos futuros a imensidão das riquezas de sua graça, pela bondade que tem para conosco, em Jesus Cristo.

8 Porque é gratuitamente que fostes salvos mediante a fé. Isto não provém de vossos méritos, mas é puro dom de Deus.

9 Não provém das obras, para que ninguém se glorie.

10 Somos obra sua, criados em Jesus Cristo para as boas ações, que Deus de antemão preparou para que nós as praticássemos.

11 Lembrai-vos, pois, de que outrora vós, gentios por nascimento - que sois chamados incircuncisos por aqueles que se dizem circuncida dos, os que levam na carne a circuncisão feita por mãos humanas -,

12 lembrai-vos de que naquele tempo estáveis sem Cristo, sem direito da cidadania em Israel, alheios às alianças, sem esperança da promessa e sem Deus, neste mundo.

13 Agora, porém, graças a Jesus Cristo, vós que antes estáveis longe, vos tornastes presentes, pelo sangue de Cristo.

14 Porque é ele a nossa paz, ele que de dois povos fez um só, destruindo o muro de inimizade que os separava,

15 abolindo na própria carne a lei, os preceitos e as prescrições. Desse modo, ele queria fazer em si mesmo dos dois povos uma única humanidade nova pelo restabelecimento da paz,

16 e reconciliá-los ambos com Deus, reunidos num só corpo pela virtude da cruz, aniquilando nela a inimizade.

17 Veio para anunciar a paz a vós que estáveis longe, e a paz também àqueles que estavam perto;

18 porquanto é por ele que ambos temos acesso junto ao Pai num mesmo espírito.

19 Conseqüentemente, já não sois hóspedes nem peregrinos, mas sois concidadãos dos santos e membros da família de Deus,

20 edificados sobre o fundamento dos apóstolos e profetas, tendo por pedra angular o próprio Cristo Jesus.

21 É nele que todo edifício, harmonicamente disposto, se levanta até formar um templo santo no Senhor.

22 É nele que também vós outros entrais conjuntamente, pelo Espírito, na estrutura do edifício que se torna a habitação de Deus.

1 Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder,

2 som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn,

3 blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.

4 Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,

5 gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst -

6 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

7 forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,

9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

11 Kom derfor i hu at I som fordum var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden,

12 at I på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden;

13 men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet,

15 idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred,

16 og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

17 Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved;

18 for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd.

19 Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk,

20 I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv,

21 i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren,

22 i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden.