Mateus 13 - Bíblia Online

Naquele dia, saiu Jesus e sentou-se à beira do lago. 
Acercou-se dele, porém, uma tal multidão, que precisou entrar numa barca. Nela se assentou, enquanto a multidão ficava à margem. 
E seus discursos foram uma série de parábolas. 
Disse ele: Um semeador saiu a semear. E, semeando, parte da semente caiu ao longo do caminho; os pássaros vieram e a comeram. 
Outra parte caiu em solo pedregoso, onde não havia muita terra, e nasceu logo, porque a terra era pouco profunda. 
Logo, porém, que o sol nasceu, queimou-se, por falta de raízes. 
Outras sementes caíram entre os espinhos: os espinhos cresceram e as sufocaram. 
Outras, enfim, caíram em terra boa: deram frutos, cem por um, sessenta por um, trinta por um. 
Aquele que tem ouvidos, ouça. 
Os discípulos aproximaram-se dele, então, para dizer-lhe: Por que lhes falas em parábolas? 
Respondeu Jesus: Porque a vós é dado compreender os mistérios do Reino dos céus, mas a eles não. 
Ao que tem, se lhe dará e terá em abundância, mas ao que não tem será tirado até mesmo o que tem. 
Eis por que lhes falo em parábolas: para que, vendo, não vejam e, ouvindo, não ouçam nem compreendam. 
Assim se cumpre para eles o que foi dito pelo profeta Isaías: Ouvireis com vossos ouvidos e não entendereis, olhareis com vossos olhos e não vereis, 
porque o coração deste povo se endureceu: taparam os seus ouvidos e fecharam os seus olhos, para que seus olhos não vejam e seus ouvidos não ouçam, nem seu coração compreenda; para que não se convertam e eu os sare {Is 6,9s}. 
Mas, quanto a vós, bem-aventurados os vossos olhos, porque vêem! Ditosos os vossos ouvidos, porque ouvem! 
Eu vos declaro, em verdade: muitos profetas e justos desejaram ver o que vedes e não o viram, ouvir o que ouvis e não ouviram. 
Ouvi, pois, o sentido da parábola do semeador: 
quando um homem ouve a palavra do Reino e não a entende, o Maligno vem e arranca o que foi semeado no seu coração. Este é aquele que recebeu a semente à beira do caminho. 
O solo pedregoso em que ela caiu é aquele que acolhe com alegria a palavra ouvida, 
mas não tem raízes, é inconstante: sobrevindo uma tribulação ou uma perseguição por causa da palavra, logo encontra uma ocasião de queda. 
O terreno que recebeu a semente entre os espinhos representa aquele que ouviu bem a palavra, mas nele os cuidados do mundo e a sedução das riquezas a sufocam e a tornam infrutuosa. 
A terra boa semeada é aquele que ouve a palavra e a compreende, e produz fruto: cem por um, sessenta por um, trinta por um. 
Jesus propôs-lhes outra parábola: O Reino dos céus é semelhante a um homem que tinha semeado boa semente em seu campo. 
Na hora, porém, em que os homens repousavam, veio o seu inimigo, semeou joio no meio do trigo e partiu. 
O trigo cresceu e deu fruto, mas apareceu também o joio. 
Os servidores do pai de família vieram e disseram-lhe: - Senhor, não semeaste bom trigo em teu campo? Donde vem, pois, o joio? 
Disse-lhes ele: - Foi um inimigo que fez isto! Replicaram-lhe: - Queres que vamos e o arranquemos? 
- Não, disse ele; arrancando o joio, arriscais a tirar também o trigo. 
Deixai-os crescer juntos até a colheita. No tempo da colheita, direi aos ceifadores: arrancai primeiro o joio e atai-o em feixes para o queimar. Recolhei depois o trigo no meu celeiro. 
Em seguida, propôs-lhes outra parábola: O Reino dos céus é comparado a um grão de mostarda que um homem toma e semeia em seu campo. 
É esta a menor de todas as sementes, mas, quando cresce, torna-se um arbusto maior que todas as hortaliças, de sorte que os pássaros vêm aninhar-se em seus ramos. 
Disse-lhes, por fim, esta outra parábola. O Reino dos céus é comparado ao fermento que uma mulher toma e mistura em três medidas de farinha e que faz fermentar toda a massa. 
Tudo isto disse Jesus à multidão em forma de parábola. De outro modo não lhe falava, 
para que se cumprisse a profecia: Abrirei a boca para ensinar em parábolas; revelarei coisas ocultas desde a criação {Sl 77,2}. 
Então despediu a multidão. Em seguida, entrou de novo na casa e seus discípulos agruparam-se ao redor dele para perguntar-lhe: Explica-nos a parábola do joio no campo. 
Jesus respondeu: O que semeia a boa semente é o Filho do Homem. 
O campo é o mundo. A boa semente são os filhos do Reino. O joio são os filhos do Maligno. 
O inimigo, que o semeia, é o demônio. A colheita é o fim do mundo. Os ceifadores são os anjos. 
E assim como se recolhe o joio para jogá-lo no fogo, assim será no fim do mundo. 
O Filho do Homem enviará seus anjos, que retirarão de seu Reino todos os escândalos e todos os que fazem o mal 
e os lançarão na fornalha ardente, onde haverá choro e ranger de dentes. 
Então, no Reino de seu Pai, os justos resplandecerão como o sol. Aquele que tem ouvidos, ouça. 
O Reino dos céus é também semelhante a um tesouro escondido num campo. Um homem o encontra, mas o esconde de novo. E, cheio de alegria, vai, vende tudo o que tem para comprar aquele campo. 
O Reino dos céus é ainda semelhante a um negociante que procura pérolas preciosas. 
Encontrando uma de grande valor, vai, vende tudo o que possui e a compra. 
O Reino dos céus é semelhante ainda a uma rede que, jogada ao mar, recolhe peixes de toda espécie. 
Quando está repleta, os pescadores puxam-na para a praia, sentam-se e separam nos cestos o que é bom e jogam fora o que não presta. 
Assim será no fim do mundo: os anjos virão separar os maus do meio dos justos 
e os arrojarão na fornalha, onde haverá choro e ranger de dentes. 
Compreendestes tudo isto? Sim, Senhor, responderam eles. 
Por isso, todo escriba instruído nas coisas do Reino dos céus é comparado a um pai de família que tira de seu tesouro coisas novas e velhas. 
Após ter exposto as parábolas, Jesus partiu. 
Foi para a sua cidade e ensinava na sinagoga, de modo que todos diziam admirados: Donde lhe vem esta sabedoria e esta força miraculosa? 
Não é este o filho do carpinteiro? Não é Maria sua mãe? Não são seus irmãos Tiago, José, Simão e Judas? 
E suas irmãs, não vivem todas entre nós? Donde lhe vem, pois, tudo isso? 
E não sabiam o que dizer dele. Disse-lhes, porém, Jesus: É só em sua pátria e em sua família que um profeta é menosprezado. 
E, por causa da falta de confiança deles, operou ali poucos milagres. 

Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, 
og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. 
Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, 
og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; 
men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 
Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. 
Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. 
Den som har ører, han høre! 
Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser? 
Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. 
For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. 
Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; 
for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. 
Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører. 
For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det. 
Så hør da I lignelsen om såmannen: 
Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien. 
Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede; 
men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt. 
Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. 
Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold. 
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker; 
men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort. 
Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne. 
Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den? 
Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? 
Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen. 
La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade! 
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker; 
det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener. 
En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. 
Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem, 
forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt. 
Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren! 
Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen. 
Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn; 
fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. 
Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: 
Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, 
og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre! 
Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren. 
Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler, 
og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den. 
Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; 
når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. 
Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 
og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja. 
Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har. 
Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra. 
Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? 
Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 
Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette? 
Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus. 
Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld. 

Mateus 14

Veja também

A oração de Jesus no Getsêmani

Conhecendo o Livro de Ezequiel