1 For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, 2 da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats {Josafat betyr: Gud dømmer} dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land; 3 om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op. 4 Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode, 5 I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer, 6 og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land. 7 Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode. 8 Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.

9 Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!

10 Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt! 11 Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned! 12 Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. 13 Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! 14 Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. 15 Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. 16 Og Herren skal brøle {som en løve} fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. 17 Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.

18 Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.

19 Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. 20 Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt. 21 Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.

1 Porque, eis que naqueles dias, e naquele tempo, em que removerei o cativeiro de Judá e de Jerusalém, 2 Congregarei todas as nações, e as farei descer ao vale de Jeosafá; e ali com elas entrarei em juízo, por causa do meu povo, e da minha herança, Israel, a quem elas espalharam entre as nações e repartiram a minha terra. 3 E lançaram sortes sobre o meu povo, e deram um menino por uma meretriz, e venderam uma menina por vinho, para beberem. 4 E também que tendes vós comigo, Tiro e Sidom, e todas as regiões da Filístia? É tal o pago que vós me dais? Pois se me pagais assim, bem depressa vos farei tornar a vossa paga sobre a vossa cabeça. 5 Visto como levastes a minha prata e o meu ouro, e as minhas coisas desejáveis e formosas pusestes nos vossos templos. 6 E vendestes os filhos de Judá e os filhos de Jerusalém aos filhos dos gregos, para os apartar para longe dos seus termos. 7 Eis que eu os suscitarei do lugar para onde os vendestes, e farei tornar a vossa paga sobre a vossa própria cabeça. 8 E venderei vossos filhos e vossas filhas na mão dos filhos de Judá, que os venderão aos sabeus, a um povo distante, porque o Senhor o disse.

9 Proclamai isto entre os gentios;

preparai a guerra,

suscitai os fortes;

cheguem-se, subam

todos os homens de guerra.

10 Forjai espadas

das vossas enxadas,

e lanças das vossas foices;

diga o fraco: Eu sou forte.

11 Ajuntai-vos, e vinde,

todos os gentios em redor,

e congregai-vos.

Ó Senhor, faze descer ali

os teus fortes;

12 Suscitem-se os gentios,

e subam ao vale de Jeosafá;

pois ali me assentarei

para julgar todos os gentios

em redor.

13 Lançai a foice,

porque já está madura a seara;

vinde, descei,

porque o lagar está cheio,

e os vasos dos lagares

transbordam,

porque a sua malícia

é grande.

14 Multidões, multidões

no vale da decisão;

porque o dia do Senhor

está perto,

no vale da decisão.

15 O sol e a lua se enegrecerão,

e as estrelas retirarão

o seu resplendor.

16 E o Senhor bramará de Sião,

e de Jerusalém fará ouvir

a sua voz;

e os céus e a terra tremerão,

mas o Senhor será o refúgio

do seu povo,

e a fortaleza dos filhos de Israel.

17 E vós sabereis

que eu sou o Senhor

vosso Deus,

que habito em Sião,

o meu santo monte;

e Jerusalém será santa;

estranhos não passarão

mais por ela.

18 E há de ser que, naquele dia,

os montes destilarão mosto,

e os outeiros manarão leite,

e todos os rios de Judá

estarão cheios de águas;

e sairá uma fonte,

da casa do Senhor,

e regará o vale de Sitim.

19 O Egito se fará uma desolação,

e Edom se fará

um deserto assolado,

por causa da violência que fizeram

aos filhos de Judá,

em cuja terra derramaram

sangue inocente.

20 Mas Judá será habitada

para sempre,

e Jerusalém

de geração em geração.

21 E purificarei o sangue

dos que eu não tinha purificado;

porque o Senhor

habitará em Sião.