1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn: 2 Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager? 3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt. 4 Hvad gnageren {forskjellige navn på gresshopper.} har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett. 5 Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn. 6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne. 7 Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.

8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger. 10 Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn. 11 Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt. 12 Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn. 13 Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.

14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige. 16 Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus? 17 Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet. 18 Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide. 19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær. 20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

1 Palavra do Senhor, que foi dirigida a Joel, filho de Petuel.

2 Ouvi isto, vós anciãos,

e escutai, todos os moradores

da terra:

Porventura isto aconteceu

em vossos dias,

ou nos dias de vossos pais?

3 Fazei sobre isto uma narração

a vossos filhos,

e vossos filhos a seus filhos,

e os filhos destes

à outra geração.

4 O que ficou da lagarta,

o gafanhoto o comeu,

e o que ficou do gafanhoto,

a locusta o comeu,

e o que ficou da locusta,

o pulgão o comeu.

5 Despertai-vos, bêbados, e chorai;

gemei, todos os que bebeis vinho,

por causa do mosto,

porque tirado é da vossa boca.

6 Porque subiu contra a minha terra

uma nação poderosa e sem número;

os seus dentes são dentes de leão,

e têm queixadas de um leão velho.

7 Fez da minha vide uma assolação,

e tirou a casca da minha figueira;

despiu-a toda,

e a lançou por terra;

os seus ramos se embranqueceram.

8 Lamenta como a virgem

que está cingida de saco,

pelo marido da sua mocidade.

9 Foi cortada a oferta de alimentos

e a libação

da casa do Senhor;

os sacerdotes,

ministros do Senhor,

estão entristecidos.

10 O campo está assolado,

e a terra triste;

porque o trigo está destruído,

o mosto se secou,

o azeite acabou.

11 Envergonhai-vos, lavradores,

gemei, vinhateiros,

sobre o trigo e a cevada;

porque a colheita do campo pereceu.

12 A vide se secou,

a figueira se murchou,

a romeira também,

e a palmeira e a macieira;

todas as árvores do campo

se secaram,

e já não há alegria

entre os filhos dos homens.

13 Cingi-vos e lamentai-vos,

sacerdotes;

gemei, ministros do altar;

entrai e passai a noite

vestidos de saco,

ministros do meu Deus;

porque a oferta de alimentos,

e a libação,

foram cortadas da casa

de vosso Deus.

14 Santificai um jejum,

convocai uma assembleia solene,

congregai os anciãos,

e todos os moradores

desta terra,

na casa do Senhor vosso Deus,

e clamai ao Senhor.

15 Ai do dia!

Porque o dia do Senhor

está perto,

e virá como uma assolação

do Todo-Poderoso.

16 Porventura o mantimento

não está cortado

de diante de nossos olhos,

a alegria e o regozijo

da casa de nosso Deus?

17 As sementes apodreceram

debaixo dos seus torrões,

os celeiros foram assolados,

os armazéns derrubados,

porque se secou o trigo.

18 Como geme o animal!

As manadas de gados

estão confusas,

porque não têm pasto;

também os rebanhos de ovelhas

estão perecendo.

19 A ti, ó Senhor, clamo,

porque o fogo consumiu

os pastos do deserto,

e a chama abrasou

todas as árvores do campo.

20 Também todos os animais

do campo bramam a ti;

porque as correntes de água

se secaram,

e o fogo consumiu

os pastos do deserto.