1 Bed Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark. 2 For husgudene talte usant, og spåmennene skuet løgn; tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd; derfor måtte folket dra avsted som får og li ondt, fordi der ingen hyrde var. 3 Mot hyrdene {de. folkets fremmede herskere.} er min vrede optendt, og bukkene vil jeg hjemsøke; for Herren, hærskarenes Gud, ser til sin hjord, Judas hus, og gjør den lik sin stolte stridshest. 4 Fra det {Judas hus.} skal hjørnestenene komme, fra det naglene,fra det krigsbuene(-)fra det skal alle herskere utgå.

5 Og de skal være lik kjemper som trår sine fiender ned i krigen likesom skarnet på gatene; ja, stride skal de, for Herren er med dem, og de som rider på hester, skal bli til skamme.

6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og gi dem et bosted; for jeg forbarmer mig over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem. 7 Og Efra’ms menn skal være lik kjemper, og deres hjerter skal bli glade som av vin; deres barn skal se det og glede sig, deres hjerter skal fryde sig i Herren. 8 Jeg vil pipe til dem og samle dem, for jeg har utfridd dem; og de skal bli tallrike, som de har vært. 9 Og jeg vil så dem ut blandt folkene, men i de fjerne land skal de komme mig i hu; og de skal leve med sine barn og komme tilbake. 10 Og jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rum nok for dem. 11 Han {Herren.} skal dra frem gjennem havet, gjennem farer, og slå ned bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut, og Assurs stolthet skal støtes ned, og kongespiret skal vike fra Egypten. 12 Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de gå frem, sier Herren.

1 Pedi ao Senhor chuva

no tempo da chuva serôdia,

sim, ao Senhor

que faz relâmpagos;

e lhes dará chuvas abundantes,

e a cada um erva

no campo.

2 Porque os ídolos têm falado vaidade,

e os adivinhos têm visto mentira,

e contam sonhos falsos;

com vaidade consolam,

por isso seguem o seu caminho

como ovelhas;

estão aflitos,

porque não há pastor.

3 Contra os pastores se acendeu a minha ira,

e castigarei os bodes;

mas o Senhor

dos Exércitos visitará o seu rebanho,

a casa de Judá,

e os fará

como o seu majestoso cavalo

na peleja.

4 Dele sairá a pedra de esquina,

dele a estaca, dele o arco

de guerra,

dele juntamente sairá todo o opressor.

5 E serão como poderosos

que na batalha esmagam

ao inimigo no lodo das ruas;

e eles lutarão,

porque o Senhor estará

com eles;

e confundirão os

que andam montados em cavalos.

6 E fortalecerei a casa de Judá,

e salvarei a casa de José,

e os farei voltar,

porque me compadeci deles;

e serão como se eu

não os tivera rejeitado,

porque eu sou o Senhor seu Deus,

e os ouvirei.

7 E os de Efraim serão

como um poderoso,

e o seu coração se alegrará

como pelo vinho;

e os seus filhos o verão,

e se alegrarão;

o seu coração se regozijará no Senhor.

8 Eu lhes assobiarei,

e os ajuntarei,

porque eu os tenho remido;

e multiplicar-se-ão

como antes se tinham multiplicado.

9 Ainda que os espalhei por entre os povos,

eles se lembrarão

de mim em lugares remotos;

e viverão

com seus filhos,

e voltarão.

10 Porque eu os farei voltar

da terra do Egito,

e os congregarei da Assíria;

e trá-los-ei à terra de Gileade

e do Líbano,

e não se achará lugar bastante para eles.

11 E ele passará pelo mar

com angústia, e ferirá as ondas

no mar, e todas as profundezas

do Nilo se secarão;

então será derrubada a soberba

da Assíria, e o cetro

do Egito se retirará.

12 E eu os fortalecerei

no Senhor, e andarão

no seu nome, diz o Senhor.