1 Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land; {visstnok et lite rike i Syria} også i Damaskus skal det slå sig ned(-)for Herren har øie med menneskene og med alle Israels stammer- 2 likeså i Hamat, som grenser til det, også i Tyrus og Sidon, fordi de der er så kloke. 3 Tyrus bygget sig en festning, og det dynget op sølv som støv og fint gull som skarn på gatene. 4 Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild. 5 Askalon ser det og frykter, og Gasa, som vrir sig i angst, likeså Ekron, fordi dets håp {de. Tyrus.} er blitt til skamme; Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo. 6 I Asdod skal det bare bo fremmed pakk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet, 7 jeg vil ta offerblodet ut av deres munn og det vederstyggelige offerkjøtt bort fra deres tenner; og da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt {de. innlemmes blandt Guds folk, likesom jebusittene av David blev innlemmet i det.} 8 Og jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går, og ingen voldsherre skal mere komme over dem; for nu ser jeg med egne øine hvorledes det er.

9 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.

10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra’m og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender. 11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

12 Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.

13 For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra’m på buen, og jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan, {de. Grekenland} og jeg gjør dig lik en kjempes sverd. 14 Og Herren skal åpenbare sig over dem, og hans pil skal fare ut som lynet; Herren, Israels Gud, skal støte i basunen og fare frem i sønnenstormene. 15 Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem, og de skal opsluke sine fiender og trå dem under føtter som slyngestener; {Fienden lignes med ringe stener, motsatt kronestenene} de skal drikke deres blod og larme som av vin, og de skal bli fulle av blodet som offerskålen, som alterets hjørner. 16 Og Herren deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord; for de er som edelstener i en krone og stråler over hans land; 17 for hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin jomfruer blomstre op.

1 O peso da palavra do Senhor

contra a terra de Hadraque,

e Damasco, o seu repouso;

porque o olhar do homem,

e de todas as tribos

de Israel, se volta

para o Senhor.

2 E também Hamate

que confina com ela,

e Tiro e Sidom, ainda

que sejam mais sábias.

3 E Tiro edificou para si fortalezas,

e amontoou prata como o pó,

e ouro fino como a lama das ruas.

4 Eis que o Senhor a despojará

e ferirá no mar a sua força,

e ela será consumida

pelo fogo.

5 Ascalom o verá e temerá;

também Gaza,

e terá grande dor;

igualmente Ecrom;

porque a sua esperança será confundida;

e o rei de Gaza perecerá,

e Ascalom

não será

habitada.

6 E um bastardo habitará

em Asdode,

e exterminarei a soberba

dos filisteus.

7 E da sua boca tirarei o seu sangue,

e dentre os seus dentes as suas abominações;

e ele também ficará

como um remanescente

para o nosso Deus;

e será como governador

em Judá, e Ecrom

como um jebuseu.

8 E acampar-me-ei

ao redor da minha casa,

contra o exército,

para que ninguém passe,

nem volte;

para que

não passe mais

sobre eles o opressor;

porque agora vi

com os meus olhos.

9 Alegra-te muito, ó filha de Sião;

exulta, ó filha de Jerusalém;

eis que o teu rei virá a ti,

justo e Salvador, pobre,

e montado sobre um jumento,

e sobre um jumentinho, filho de jumenta.

10 E de Efraim destruirei os carros,

e de Jerusalém os cavalos;

e o arco de guerra será destruído,

e ele anunciará paz aos gentios;

e o seu domínio se estenderá

de mar a mar,

e desde o

rio até às

extremidades

da terra.

11 Ainda quanto a ti,

por causa do sangue

da tua aliança,

libertei os teus presos

da cova em que não havia água.

12 Voltai à fortaleza,

ó presos de esperança;

também hoje vos anuncio

que vos restaurarei

em dobro.

13 Porque curvei Judá para mim,

enchi com Efraim o arco;

suscitarei a teus filhos,

ó Sião, contra os teus filhos,

ó Grécia! E pôr-te-ei,

ó Sião, como a espada

de um poderoso.

14 E o Senhor será visto

sobre eles,

e as suas flechas sairão

como o relâmpago;

e o Senhor Deus soará a trombeta,

e irá com os redemoinhos

do sul.

15 O Senhor dos Exércitos os amparará;

eles devorarão,

depois que os tiverem sujeitado,

as pedras da funda;

também beberão

e farão barulho

como excitados pelo vinho;

e encher-se-ão

como bacias de sacrifício,

como os cantos

do altar.

16 E o Senhor seu Deus naquele dia os salvará,

como ao rebanho do seu povo:

porque como pedras

de uma coroa eles resplandecerão

na sua

terra.

17 Porque, quão grande é a sua bondade!

E quão grande é a sua formosura! O trigo fará florescer os jovens

e o mosto

as virgens.