1 Til sangmesteren; efter "iljer;"{kanskje melodien} av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. 2 Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. 3 Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! 4 Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. 5 Dine piler er hvesset(-)folkeferd faller under dig-de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

6 Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

7 Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. 8 Av myrra og aloè og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. 9 Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

10 Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

11 og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. 12 Og Tyrus’datter skal søke din yndest med gaver-de rike blandt folket. 13 Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. 14 I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. 15 De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. 16 I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. 17 Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

For the Chief Musician; set to Shoshannim. A Psalm of the sons of Korah. Maschil. A Song of loves.

1 My heart overfloweth with a goodly matter;

I speak the things which I have made touching the king:

My tongue is the pen of a ready writer.

2 Thou art fairer than the children of men;

Grace is poured into thy lips:

Therefore God hath blessed thee for ever.

3 Gird thy sword upon thy thigh, O mighty one,

Thy glory and thy majesty.

4 And in thy majesty ride on prosperously,

Because of truth and meekness and righteousness:

And thy right hand shall teach thee terrible things.

5 Thine arrows are sharp;

The peoples fall under thee;

They are in the heart of the king’s enemies.

6 Thy throne, O God, is for ever and ever:

A sceptre of equity is the sceptre of thy kingdom.

7 Thou hast loved righteousness, and hated wickedness:

Therefore God, thy God, hath anointed thee

With the oil of gladness above thy fellows.

8 All thy garments smell of myrrh, and aloes, and cassia;

Out of ivory palaces stringed instruments have made thee glad.

9 Kings’ daughters are among thy honorable women:

At thy right hand doth stand the queen in gold of Ophir.

10 Hearken, O daughter, and consider, and incline thine ear;

Forget also thine own people, and thy father’s house:

11 So will the king desire thy beauty;

For he is thy lord; and reverence thou him.

12 And the daughter of Tyre shall be there with a gift;

The rich among the people shall entreat thy favor.

13 The king’s daughter within the palace is all glorious:

Her clothing is inwrought with gold.

14 She shall be led unto the king in broidered work:

The virgins her companions that follow her

Shall be brought unto thee.

15 With gladness and rejoicing shall they be led:

They shall enter into the king’s palace.

16 Instead of thy fathers shall be thy children,

Whom thou shalt make princes in all the earth.

17 I will make thy name to be remembered in all generations:

Therefore shall the peoples give thee thanks for ever and ever.