1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. 2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød. 3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser. 4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel. 5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder. 8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel. 9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. 10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. 11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. 12 ¥demarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. 13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

For the Chief Musician. A Psalm. A Song of David.

1 Praise waiteth for thee, O God, in Zion;

And unto thee shall the vow be performed.

2 O thou that hearest prayer,

Unto thee shall all flesh come.

3 Iniquities prevail against me:

As for our transgressions, thou wilt forgive them.

4 Blessed is the man whom thou choosest, and causest to approach unto thee,

That he may dwell in thy courts:

We shall be satisfied with the goodness of thy house,

Thy holy temple.

5 By terrible things thou wilt answer us in righteousness,

O God of our salvation,

Thou that art the confidence of all the ends of the earth,

And of them that are afar off upon the sea:

6 Who by his strength setteth fast the mountains,

Being girded about with might;

7 Who stilleth the roaring of the seas,

The roaring of their waves,

And the tumult of the peoples.

8 They also that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens:

Thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.

9 Thou visitest the earth, and waterest it,

Thou greatly enrichest it;

The river of God is full of water:

Thou providest them grain, when thou hast so prepared the earth.

10 Thou waterest its furrows abundantly;

Thou settlest the ridges thereof:

Thou makest it soft with showers;

Thou blessest the springing thereof.

11 Thou crownest the year with thy goodness;

And thy paths drop fatness.

12 They drop upon the pastures of the wilderness;

And the hills are girded with joy.

13 The pastures are clothed with flocks;

The valleys also are covered over with grain;

They shout for joy, they also sing.