1 Til sangmesteren; "orderv ikke" av David; en gyllen sang. Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? 2 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold. 3 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv. 4 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til, 5 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

6 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

7 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd! 8 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen! 9 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort {førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.} enten de er friske eller i brand. 10 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. 11 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.

For the Chief Musician; set to Al-tashheth. A Psalm of David. Michtam.

1 Do ye indeed in silence speak righteousness?

Do ye judge uprightly, O ye sons of men?

2 Nay, in heart ye work wickedness;

Ye weigh out the violence of your hands in the earth.

3 The wicked are estranged from the womb:

They go astray as soon as they are born, speaking lies.

4 Their poison is like the poison of a serpent:

They are like the deaf adder that stoppeth her ear,

5 Which hearkeneth not to the voice of charmers,

Charming never so wisely.

6 Break their teeth, O God, in their mouth:

Break out the great teeth of the young lions, O Jehovah.

7 Let them melt away as water that runneth apace:

When he aimeth his arrows, let them be as though they were cut off.

8 Let them be as a snail which melteth and passeth away,

Like the untimely birth of a woman, that hath not seen the sun.

9 Before your pots can feel the thorns,

He will take them away with a whirlwind, the green and the burning alike.

10 The righteous shall rejoice when he seeth the vengeance:

He shall wash his feet in the blood of the wicked;

11 So that men shall say, Verily there is a reward for the righteous:

Verily there is a God that judgeth in the earth.