1 I de dager stod døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken 2 og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! 3 For det er ham profeten Esaias taler om når han sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! 4 Men Johannes hadde klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning. 5 Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham, 6 og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

7 Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?

8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, 9 og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. 10 ¥ksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. 11 Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; 12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

13 Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham.

14 Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig? 15 Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. 16 Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. 17 Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.

1 In quei giorni comparve Giovanni il battista, predicando nel deserto della Giudea e dicendo: 2 "Ravvedetevi, poiché il regno dei cieli è vicino". 3 Di lui parlò infatti il profeta Isaia quando disse:

"Voce di uno che grida nel deserto: ‘Preparate la via del Signore, raddrizzate i suoi sentieri’".

4 Giovanni aveva un vestito di pelo di cammello e una cintura di cuoio intorno ai fianchi e si cibava di cavallette e di miele selvatico. 5 Allora Gerusalemme e tutta la Giudea e tutto il paese intorno al Giordano accorrevano a lui 6 ed erano battezzati da lui nel fiume Giordano, confessando i loro peccati. 7 Ma, vedendo molti dei farisei e dei sadducei venire al suo battesimo, disse loro: "Razza di vipere, chi vi ha insegnato a fuggire dall’ira a venire? 8 Fate dunque dei frutti degni del ravvedimento. 9 E non pensate di dire dentro di voi: ‘Abbiamo per padre Abraamo’, perché io vi dico che Dio può far sorgere da queste pietre dei figli ad Abraamo. 10 La scure è già posta alla radice degli alberi; ogni albero dunque che non fa buon frutto sta per essere tagliato e gettato nel fuoco. 11 Io vi battezzo in acqua, in vista del ravvedimento, ma colui che viene dietro a me è più forte di me e io non sono degno di portargli i calzari; egli vi battezzerà in Spirito Santo e fuoco. 12 Egli ha il suo ventilabro in mano, pulirà interamente la sua aia e raccoglierà il suo grano nel granaio, ma arderà la pula con fuoco inestinguibile".

13 Allora Gesù dalla Galilea si recò al Giordano da Giovanni per essere da lui battezzato. 14 Ma questi vi si opponeva dicendo: "Sono io che ho bisogno di essere battezzato da te e tu vieni a me?". 15 Ma Gesù gli rispose: "Lascia fare per ora, poiché conviene che noi adempiamo così ogni giustizia". Allora Giovanni lo lasciò fare. 16 E Gesù, appena fu battezzato, salì fuori dall’acqua ed ecco i cieli si aprirono ed egli vide lo Spirito di Dio scendere come una colomba e venire sopra di lui. 17 Ed ecco una voce dai cieli che disse: "Questo è il mio diletto Figlio nel quale mi sono compiaciuto".