1 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan. 2 Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

3 Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

4 Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne 5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød? 6 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille. 7 De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne? 8 Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. 9 Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. 10 Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

11 Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt. 12 For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

13 Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

14 Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til. 15 Og han la sine hender på dem og drog derfra.

16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

17 Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, 19 hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv. 20 Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! 22 Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

23 Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

24 Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. 25 Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? 26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. 27 Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

28 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. 29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. 30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

1 Quando Gesù ebbe finito questi ragionamenti, partì dalla Galilea e se ne andò sui confini della Giudea oltre il Giordano. 2 Una grande folla lo seguì e là Gesù guarì i loro malati.

3 Dei farisei si accostarono a lui per tentarlo, dicendo: "È lecito mandare via, per qualunque ragione, la propria moglie?". 4 Ed egli, rispondendo, disse loro: "Non avete voi letto che il Creatore da principio li creò maschio e femmina e disse: 5 ‘Perciò l’uomo lascerà il padre e la madre e si unirà con sua moglie e i due saranno una sola carne’? 6 Così non sono più due, ma una sola carne; quello dunque che Dio ha unito, l’uomo non lo separi". 7 Essi gli dissero: "Perché dunque comandò Mosè di darle un atto di ripudio e mandarla via?". 8 Gesù disse loro: "Fu per la durezza del vostro cuore che Mosè vi permise di mandare via le vostre mogli, ma da principio non era così. 9 E io vi dico che chiunque manda via sua moglie, quando non sia per motivo di fornicazione, e ne sposa un’altra, commette adulterio". 10 I discepoli gli dissero: "Se tale è il caso dell’uomo rispetto alla donna, non conviene prendere moglie". 11 Ma egli rispose loro: "Non tutti sono capaci di praticare questa parola, ma quelli soltanto ai quali è dato. 12 Poiché vi sono degli eunuchi che sono tali dalla nascita; vi sono degli eunuchi i quali sono stati fatti tali dagli uomini e vi sono degli eunuchi i quali si sono fatti eunuchi da sé a motivo del regno dei cieli. Chi è in grado di farlo lo faccia".

13 Allora gli furono presentati dei bambini perché imponesse loro le mani e pregasse, ma i discepoli sgridarono quelli che glieli presentavano. 14 Gesù però disse: "Lasciate i piccoli fanciulli e non vietate loro di venire a me, perché di questi è il regno dei cieli". 15 E, imposte loro le mani, partì di là.

16 Ed ecco un tale, che gli si avvicinò e disse: "Maestro, che devo fare di buono per avere la vita eterna?". 17 Gesù gli rispose: "Perché m’interroghi riguardo a ciò che è buono? Uno solo è buono. Ma se vuoi entrare nella vita osserva i comandamenti". 18 "Quali?", gli chiese. E Gesù rispose: "Questi: non uccidere; non commettere adulterio; non rubare; non dire falsa testimonianza; 19 onora tuo padre e tua madre e ama il tuo prossimo come te stesso". 20 E il giovane a lui: "Tutte queste cose le ho osservate; che mi manca ancora?". 21 Gesù gli disse: "Se vuoi essere perfetto, va’ vendi ciò che hai e dallo ai poveri, e avrai un tesoro nei cieli; poi, vieni e seguimi". 22 Ma il giovane, udita questa parola, se ne andò rattristato, perché aveva molti beni. 23 Allora Gesù disse ai suoi discepoli: "Io vi dico in verità che un ricco difficilmente entrerà nel regno dei cieli. 24 E da capo vi dico: È più facile a un cammello passare per la cruna di un ago, che a un ricco entrare nel regno di Dio". 25 I suoi discepoli, udito questo, molto sbigottiti, dicevano: "Chi dunque può essere salvato?". 26 E Gesù, guardandoli fissi, disse loro: "Agli uomini questo è impossibile, ma a Dio ogni cosa è possibile". 27 Allora Pietro, replicando, gli disse: "Ecco, noi abbiamo lasciato ogni cosa e ti abbiamo seguito; che ne avremo dunque?". 28 E Gesù disse loro: "Io vi dico in verità che nella nuova creazione, quando il Figlio dell’uomo sarà seduto sul trono della sua gloria, anche voi che mi avete seguito sarete seduti su dodici troni a giudicare le dodici tribù d’Israele. 29 E chiunque avrà lasciato case, o fratelli, o sorelle, o padre, o madre, o figli, o campi per amore del mio nome, ne riceverà cento volte tanti ed erediterà la vita eterna. 30 Ma molti primi saranno ultimi e molti ultimi, primi".