1 Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by. 2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt. 3 Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud. 4 Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? 5 For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? 6 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder(-)da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! 7 Og han stod op og gikk hjem til sitt hus. 8 Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

9 Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

11 Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere? 12 Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt. 13 Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

14 Da kom Johannes’disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. 16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre. 17 Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

19 Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. 20 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

21 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. 22 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. 23 Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: 24 Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. 25 Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. 26 Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

27 Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

28 Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre! 29 Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro! 30 Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det! 31 Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring. 32 Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

33 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. 34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

35 Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet. 36 Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; 38 bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

1 Gesù, entrato in una barca, passò all’altra riva e venne nella sua città. 2 Ed ecco gli portarono un paralitico steso sopra un letto. Gesù, veduta la loro fede, disse al paralitico: "Figlio, stai di buon animo, i tuoi peccati ti sono perdonati". 3 Ed ecco alcuni degli scribi dissero dentro di sé: "Costui bestemmia". 4 E Gesù, conosciuti i loro pensieri, disse: "Perché pensate cose malvagie nel vostro cuore? 5 Poiché, che cos’è più facile, dire: ‘I tuoi peccati ti sono perdonati’ o dire: ‘Alzati e cammina?’. 6 Ma, affinché sappiate che il Figlio dell’uomo ha sulla terra autorità di perdonare i peccati: "Alzati", disse al paralitico, "prendi il tuo letto e vattene a casa". 7 Ed egli, alzatosi, se ne andò a casa sua. 8 Visto ciò, la folla fu presa da timore e glorificò Dio che aveva dato tale autorità agli uomini.

9 Poi Gesù, partito di là, passando, vide un uomo, chiamato Matteo, che sedeva al banco delle imposte e gli disse: "Seguimi". Ed egli, alzatosi, lo seguì.

10 Mentre Gesù era a tavola in casa di Matteo, ecco, molti pubblicani e peccatori vennero e si misero a tavola con Gesù e con i suoi discepoli. 11 E i farisei, visto ciò, dicevano ai suoi discepoli: "Perché il vostro maestro mangia con i pubblicani e con i peccatori?". 12 Ma Gesù, avendoli uditi, disse: "Non sono i sani che hanno bisogno del medico, ma i malati. 13 Ora andate e imparate che cosa significhi:

‘Voglio misericordia, e non sacrificio’;

poiché io non sono venuto a chiamare dei giusti, ma dei peccatori".

14 Allora gli si accostarono i discepoli di Giovanni e gli dissero: "Perché noi e i farisei digiuniamo e i tuoi discepoli non digiunano?". 15 Gesù disse loro: "Gli amici dello sposo possono fare cordoglio finché lo sposo è con loro? Ma verranno i giorni che lo sposo sarà loro tolto e allora digiuneranno. 16 Nessuno mette un pezzo di stoffa nuova sopra un vestito vecchio, perché quella toppa porta via qualcosa dal vestito, e lo strappo si fa peggiore. 17 Neppure si mette del vino nuovo in otri vecchi, altrimenti gli otri si rompono, il vino si spande e gli otri si perdono, ma si mette il vino nuovo in otri nuovi e l’uno e gli altri si conservano".

18 Mentre egli diceva loro queste cose, ecco uno dei capi della sinagoga, accostatosi, s’inchinò davanti a lui e gli disse: "Mia figlia è morta proprio ora, ma vieni, metti la mano su lei ed ella vivrà". 19 E Gesù, alzatosi, lo seguiva con i suoi discepoli. 20 Ed ecco una donna, malata di un flusso di sangue da dodici anni, accostatasi da dietro, gli toccò il lembo della veste, 21 perché diceva fra sé: "Se riesco a toccare almeno la sua veste, sarò guarita". 22 E Gesù, voltatosi e vedutala, disse: "Sta’ di buon animo, figliola; la tua fede ti ha guarita". E da quell’ora la donna fu guarita. 23 Quando Gesù fu giunto alla casa del capo della sinagoga e vide i suonatori di flauto e la folla che faceva grande strepito, disse loro: "Ritiratevi, 24 perché la fanciulla non è morta, ma dorme". E ridevano di lui. 25 Ma quando la folla fu messa fuori, egli entrò, prese la sua mano e la fanciulla si alzò. 26 E se ne divulgò la fama per tutto quel paese.

27 Come Gesù partiva di là, due ciechi lo seguirono, gridando e dicendo: "Abbi pietà di noi, o Figlio di Davide!". 28 Quando egli fu entrato nella casa, quei ciechi si accostarono a lui. Gesù disse loro: "Credete voi che io possa fare questo?". Essi gli risposero: "Sì, o Signore". 29 Allora toccò loro gli occhi, dicendo: "Vi sia fatto secondo la vostra fede". 30 E gli occhi loro furono aperti. E Gesù fece loro un severo divieto, dicendo: "Guardate che nessuno lo sappia". 31 Ma quelli, usciti fuori, sparsero la fama di lui per tutto quel paese.

32 Mentre quei ciechi uscivano, ecco che gli fu presentato un uomo muto indemoniato. 33 E, scacciato il demonio, il muto parlò e la folla si meravigliava dicendo: "Non si è mai vista una cosa simile in Israele". 34 Ma i farisei dicevano: "Egli scaccia i demòni per l’aiuto del principe dei demòni".

35 Gesù percorreva tutte le città e i villaggi, insegnando nelle loro sinagoghe, predicando l’evangelo del regno e sanando ogni malattia e ogni infermità. 36 Vedendo le folle, ne ebbe compassione, perché erano stanche e sfinite, come pecore che non hanno pastore. 37 Allora egli disse ai suoi discepoli: "La mèsse è grande, ma pochi sono gli operai. 38 Pregate dunque il Signore della mèsse che spinga degli operai nella sua mèsse".