Pular para o conteúdo
Publicidade

2 Coríntios 12

RV

1 Jeg rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren. 2 Jeg kjenner et menneske i Kristus(-)om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det-en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel. 3 Og jeg kjenner dette menneske(-)om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det(-) 4 han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale. 5 Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet. 6 For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig. 7 Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, jeg ikke skal ophøie mig. 8 Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; 9 og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. 10 Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.

11 Jeg er blitt en dåre; I har tvunget mig til det. For jeg burde ros av eder; jeg stod jo ikke i noget tilbake for de såre store apostler, om jeg enn er intet.

12 En apostels tegn blev iallfall gjort blandt eder med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger. 13 For hvad var det I blev tilsidesatt i for de andre menigheter uten i det at jeg ikke falt eder til byrde? Tilgi mig denne urett! 14 Se, for tredje gang er jeg nu rede til å komme til eder, og jeg vil ikke falle eder til byrde; for jeg søker ikke det som eders er, men eder selv. Barna er jo ikke skyldige å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. 15 Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere jeg elsker eder. 16 Men la være at jeg ikke var eder til byrde, men jeg var listig og fanget eder med svik! 17 Søkte jeg vel vinning av eder ved nogen av dem som jeg sendte til eder? 18 Jeg tilskyndte Titus og sendte vår bror med ham; mon vel Titus søkte vinning av eder? vandret vi ikke i den samme ånd? ikke i de samme spor? 19 Alt lenge har I tenkt at det er eder vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler i Kristus; men alt er til eders opbyggelse, mine elskede! 20 For jeg frykter for at når jeg kommer, skal jeg ikke finne eder slik som jeg ønsker, og at jeg skal finnes av eder slik som I ikke ønsker(-)at det skal være kiv, avind, vrede, stridigheter, baktalelse, sladder, opblåsthet, uorden(-) 21 at når jeg kommer, skal min Gud atter ydmyke mig hos eder, og jeg skal komme til å sørge over mange av dem som før har syndet og ikke har omvendt sig fra den urenhet og utukt og skamløshet som de har drevet.

1 CIERTO no me es conveniente gloriarme; mas vendré á las 12.1 Hch. 26.19.visiones y á las 12.1 ver. 7. Ga. 1.12.revelaciones del Señor.

2 Conozco á un hombre 12.2 cp. 5.17.en Cristo, que hace catorce años (si en el cuerpo, no lo ; si fuera del cuerpo, no lo : Dios lo sabe) fué 12.2 1 Ts. 4.17. Ap. 12.5.arrebatado hasta el 12.2 Sal. 148.4.tercer cielo.

3 Y conozco tal hombre, (si en el cuerpo, ó fuera del cuerpo, no lo : Dios lo sabe,)

4 Que fué arrebatado 12.4 Lc. 23.43.al paraíso, donde oyó palabras secretas que el hombre no puede decir.

5 De este tal me gloriaré, mas 12.5 cp. 11.30.de mismo nada me gloriaré, sino en mis flaquezas.

6 Por lo cual 12.6 cp. 11.16.si quisiere gloriarme, no seré insensato: porque diré verdad: empero lo dejo, porque nadie piense de más de lo que en ve, ú oye de .

7 Y porque la grandeza de las revelaciones no me levante descomedidamente, me es dado un 12.7 cp. 10.10.aguijón en mi carne, un mensajero de Satanás que me abofetee, para que no me enaltezca sobremanera.

8 Por lo cual tres veces he rogado al Señor, que se quite de .

9 Y me ha dicho: Bástate mi gracia; porque 12.9 Fil. 4.13.mi potencia en la flaqueza se perfecciona. Por tanto, de buena gana me gloriaré más bien en mis flaquezas, porque habite en la potencia de Cristo.

10 Por lo cual 12.10 Mt. 5.12. cp. 7.4me gozo en las flaquezas, en afrentas, en necesidades, en persecuciones, en angustias por Cristo; 12.10 cp. 13.4.porque cuando soy flaco, entonces soy poderoso.

11 12.11 cp. 11.1,16,17,23. Heme hecho un necio en gloriarme: vosotros me constreñisteis; pues yo había de ser 12.11 cp. 3.1.alabado de vosotros: porque 12.11 cp. 11.5. Ga. 2.6-8.en nada he sido menos que los sumos apóstoles, aunque soy nada.

12 Con todo esto, 12.12 Ro. 15.19.las señales de 12.12 1 Co. 9.1.apóstol han sido hechas entre vosotros en toda paciencia, en señales, y en prodigios, y en maravillas.

13 Porque 12.13 cp. 8.7.¿qué hay en que habéis sido menos que las otras iglesias, sino en que 12.13 1 Co. 9.12.yo mismo no os he sido carga? Perdonadme 12.13 cp. 11.7.esta injuria.

14 He aquí estoy aparejado para ir á vosotros la tercera vez, y no os seré gravoso; 12.14 1 Co. 10.33.porque no busco vuestras cosas, sino á vosotros: 12.14 1 Co. 4.14,15.porque no han de atesorar los hijos para los padres sino los padres para los hijos.

15 Empero yo de muy buena gana despenderé y seré despendido por vuestras almas, aunque amándoos más, sea amado menos.

16 Mas sea así, 12.16 cp. 11.9.yo no os he agravado: sino que, como soy astuto, os he tomado por engaño.

17 ¿Acaso 12.17 cp. 7.2.os he engañado 12.17 cp. 9.5.por alguno de los que he enviado á vosotros?

18 Rogué á Tito, 12.18 cp. 8.6,16.y envié con él al 12.18 cp. 8.18.hermano. ¿Os engañó quizá Tito? ¿no hemos procedido con el mismo espíritu y por las mismas pisadas?

19 ¿Pensáis aún que nos excusamos con vosotros? Delante de Dios en Cristo hablamos: mas todo, muy amados, por vuestra edificación.

1 Recomendaciones

2 finales.

20 Porque temo que cuando llegare, no os halle tales como quiero, y 12.20 1 Co. 4.21.yo sea hallado de vosotros cual no queréis; que haya entre vosotros contiendas, envidias, iras, disensiones, detracciones, murmuaciones, elaciones, bandos:

21 Que cuando volviere, 12.21 cp. 2.1,4.me humille Dios entre vosotros, y haya de llorar por muchos de los que antes habrán pecado, y no se han arrepentido de la inmundicia y 12.21 1 Co. 5.1.fornicación y deshonestidad que han cometido.

Veja também