Pular para o conteúdo
Publicidade

Ezequiel 20

RV

1 I det syvende år, i den femte måned, den tiende dag i måneden, kom nogen av Israels eldste for å spørre Herren, og de satte sig foran mig. 2 Da kom Herrens ord til mig, og det lød : 3 Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: sier Herren, Israels Gud: Er I kommet for å spørre mig? sant jeg lever, lar jeg mig ikke spørre av eder, sier Herren, Israels Gud. 4 Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Tal til dem om deres fedres vederstyggeligheter

5 og si til dem: sier Herren, Israels Gud: den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd til ed for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd til ed for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud-

6 den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. 7 Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud. 8 Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede dem midt i Egyptens land. 9 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land.

10 Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen.

11 Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem. 12 Også mine sabbater gav jeg dem, de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem. 13 Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende dem. 14 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. 15 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land, 16 fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder. 17 Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende dem i ørkenen. 18 Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder! 19 Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem! 20 Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud. 21 Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede dem i ørkenen. 22 Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. 23 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene, 24 fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder. 25 Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved. 26 Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, igjennem ilden, jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren.

27 Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig;

28 jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men snart de en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer. 29 Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? (-)Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag. 30 Si derfor til Israels hus: sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter; 31 når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder(-)og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder. 32 Og aldri skal det skje det som kommer eder i sinne, når I sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene; vi vil dyrke tre og sten.

33 sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg vil regjere over eder med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.

34 Og jeg vil føre eder ut fra de folk og samle eder fra de land som I nu er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. 35 Og jeg vil føre eder til folkenes ørken, og der vil jeg i rette med eder, åsyn til åsyn; 36 likesom jeg gikk i rette med eders fedre i ørkenen ved Egyptens land, således vil jeg i rette med eder, sier Herren, Israels Gud. 37 Og jeg vil la eder forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre eder inn i paktens bånd, 38 og jeg vil skille ut fra eder de gjenstridige og dem som er falt fra mig; fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og I skal kjenne at jeg er Herren. 39 Og I, Israels hus! sier Herren, Israels Gud: avsted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal I sannelig høre mig og ikke mere vanhellige mitt hellige navn ved eders gaver og ved eders motbydelige avguder. 40 For mitt hellige berg, Israels høie berg, sier Herren, Israels Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene mig; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre efter eders offergaver og efter den førstegrøde som I bærer frem av alt det I helliger. 41 For den søte dufts skyld vil jeg ha velbehag i eder, når jeg fører eder ut fra de folk og samler eder fra de land som I nu er spredt i, og åpenbarer min hellighet eder for hedningefolkenes øine. 42 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører eder til Israels land, til det land som jeg med løftet hånd har svoret å ville gi eders fedre. 43 Og der skal I komme i hu eders ferd og alle de gjerninger som I har gjort eder urene med, og I skal vemmes ved eder selv for alle de onde gjerninger som I har gjort. 44 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør således med eder, for mitt navns skyld og ikke efter eders onde ferd og eders skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren, Israels Gud.

45 Og Herrens ord kom til mig, og det lød :

46 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot syd og prek mot Syden og spå mot skoglandet i syd! {de. mot Jerusalem og Juda, som for profeten i Kaldea mot syd} 47 Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tender en ild i dig, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i dig; den luende ild skal ikke utslukkes, men alle ansikter fra syd til nord skal bli forbrent ved den. 48 Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tendt den; den skal ikke utslukkes. 49 Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! De sier om mig: Han taler jo bare i lignelser!

1 Y ACONTECIÓ en el año séptimo, en el mes quinto, á los diez del mes, que vinieron 20.1 cp. 8.1.algunos de los ancianos de Israel á consultar á Jehová, y sentáronse delante de .

2 Y fué á palabra de Jehová, diciendo:

3 Hijo del hombre, habla á los ancianos de Israel, y diles: Así ha dicho el Señor Jehová: ¿A consultarme venís vosotros? 20.3 cp. 14.3.Vivo yo, que yo no os responderé, dice el Señor Jehová.

1 Pecados de Israel desde

2 el tiempo del éxodo.

4 ¿Quieres juzgarlos? 20.4 cp. 22.2 y 23.36.¿los quieres juzgar , hijo del hombre? 20.4 cp. 16.2.Notifícales las abominaciones de sus padres;

5 Y diles: Así ha dicho el Señor Jehová: El día que 20.5 Ex. 6.7. Dt. 7.6.escogí á Israel, y que alcé mi mano por la simiente de la casa de Jacob, y que fuí 20.5 Ex. 3.8 y 4.31.conocido de ellos en la tierra de Egipto, cuando alcé mi mano á ellos, diciendo: 20.5 Ex. 20.2.Yo soy Jehová vuestro Dios;

6 Aquel día que les alcé mi mano, que los sacaría de la tierra de Egipto á la tierra que les había proveído, que fluye leche y miel, 20.6 Sal. 48.2. Zac. 7.14.la cual es la más hermosa de todas las tierras;

7 Entonces les dije: Cada uno eche de cada uno de las abominaciones de sus ojos, y no os contaminéis 20.7 Lv. 18.3. Jos. 24.14.en los ídolos de Egipto. Yo soy Jehová vuestro Dios.

8 Mas ellos se rebelaron contra , y no quisieron obedecerme: no echó de cada uno las abominaciones de sus ojos, ni dejaron los ídolos de Egipto; y dije 20.8 cp. 7.8.que derramaría mi ira sobre ellos, para cumplir mi enojo en ellos en medio de la tierra de Egipto.

9 20.9 Is. 48.11. cp. 36.21,22 Con todo, 20.9 Neh. 9.10. Sal. 106.8. Is. 63.14.a causa de mi nombre, porque no se infamase en los ojos de las gentes en medio de las cuales estaban, en cuyos ojos fuí conocido de ellos, hice para sacarlos de tierra de Egipto.

10 Saquélos pues de la tierra 20.10 Ex. 13.18,20.de Egipto, y trájelos al desierto;

11 Y 20.11 Dt. 4.8.díles mis ordenanzas, y declaréles mis derechos, los cuales el hombre que los hiciere, vivirá en ellos.

12 Y díles también mis 20.12 Ex. 20.8,9. Neh. 9.14.sábados que fuesen por señal entre y ellos, para que supiesen que 20.12 Lv. 21.23.yo soy Jehová que los santifico.

13 Mas rebeláronse contra la casa de Israel en el desierto; no anduvieron en mis ordenanzas, y desecharon mis derechos, los cuales el hombre que los hiciere, vivirá en ellos; y mis sábados profanaron en gran manera; 20.13 Ex. 16.27,28.dije, por tanto, que había de derramar sobre ellos mi ira en 20.13 Nm. 14.29 y 26.65. Sal. 106.23.el desierto para consumirlos.

14 Pero en atención 20.14 ver. 9a mi nombre hice porque no se infamase á la vista de la gentes, delante de cuyos ojos los saqué.

15 Y también 20.15 Nm. 14.28,29. Sal. 95.11.yo les alcé mi mano en el desierto, que no los metería en la tierra que les , que fluye leche y miel, la cual es la más hermosa de todas las tierras;

16 Porque desecharon mis derechos, y no anduvieron en mis ordenanzas, y mis sábados profanaron: porque 20.16 Nm. 15.39. Sal. 78.37.tras sus ídolos iba su corazón.

17 Con todo 20.17 cp. 5.11.los perdonó mi ojo, no matándolos, ni los consumí en el desierto;

18 Antes dije en el desierto á sus hijos: No andéis en las 20.18 Jos. 24.14. 1 P. 1.18.ordenanzas de vuestros padres, ni guardéis sus leyes, ni os contaminéis en sus ídolos.

19 Yo soy Jehová vuestro Dios; 20.19 Dt. cp. 6—12.andad en mis ordenanzas, y guardad mis derechos, y ponedlos por obra:

20 Y santificad mis 20.20 Jer. 17.22.sábados, y 20.20 Gn. 9.12 y 17.11.sean por señal entre y vosotros, para que sepáis que yo soy Jehová vuestro Dios.

21 Y 20.21 Nm. 25.1,2. Dt. 31.27.los hijos se rebelaron contra : no anduvieron en mis ordenanzas, ni guardaron mis derechos para ponerlos por obra, los cuales el hombre que los cumpliere, vivirá en ellos; profanaron mis sábados. Dije entonces que derramaría mi ira sobre ellos, para cumplir mi enojo en ellos en el desierto.

22 Mas retraje mi mano, y en atención á mi nombre hice porque no se infamase á vista de las gentes, delante de cuyos ojos los saqué.

23 Y también les alcé yo mi mano en el desierto, que 20.23 Dt. 28.64.los esparciría entre las gentes, y que los aventaría por las tierras;

24 Porque no pusieron por obra mis derechos, y desecharon mis ordenanzas, y profanaron mis sábados, y tras los ídolos de sus padres se les fueron sus ojos.

1 Pecados de Israel desde

2 el tiempo del éxodo.

25 Por eso yo 20.25 Sal. 81.12. Hch. 7.42. Ro. 1.24. 2 Ts. 2.11.también les ordenanzas no buenas, y derechos por los cuales no viviesen;

26 Y contaminélos en sus ofrendas cuando hacían 20.26 2 R. 21.6. 2 Cr. 28.3 y 33.6. Jer. 32.35.pasar por el fuego todo primogénito, para que los desolase, 20.26 vers. 38,42,44. cp. 6.7.a fin de que supiesen que yo soy Jehová.

27 Por tanto, hijo del hombre, habla á la casa de Israel, y diles: Así ha dicho el Señor Jehová: Aun en esto me afrentaron vuestros padres cuando cometieron contra rebelión.

28 Porque yo los metí en la tierra sobre la cual había alzado mi mano que les había de dar, y miraron á 20.28 Is. 57.5 y 65.7. cp. 6.13todo collado alto, y á todo árbol espeso, y allí sacrificaron sus víctimas, y allí presentaron la irritación de sus ofrendas, allí pusieron también él olor de su suavidad, y allí derramaron sus libaciones.

29 Y yo les dije: ¿Qué es ese alto adonde vosotros vais? Y fué llamado su nombre Bamah hasta el día de hoy.

30 Di, pues, á la casa de Israel: Así ha dicho el Señor Jehová: ¿No os contamináis vosotros á la manera de vuestros padres, y fornicáis tras sus abominaciones?

31 Porque 20.31 vers. 26,39ofreciendo vuestras ofrendas, haciendo pasar vuestros hijos por el fuego, os habéis contaminado con todos vuestros ídolos hasta hoy: ¿y he de responderos yo, casa de Israel? 20.31 ver. 3Vivo yo, dice el Señor Jehová, que no os responderé.

32 Y 20.32 cp. 11.5.no ha de ser lo que habéis pensado. Porque vosotros decís: 20.32 Jer. 44.17.Seamos como las gentes, como las familias de las naciones, sirviendo á la 20.32 Dt. 4.28. 2 R. 19.18.madera y á la piedra.

33 Vivo yo, dice el Señor Jehová, que con mano fuerte, y brazo extendido, y enojo derramado, tengo de reinar sobre vosotros:

34 Y os sacaré de entre los pueblos, y os juntaré de las tierras en que estáis esparcidos, con mano fuerte, y brazo extendido, y enojo derramado:

35 Y os he de traer al 20.35 ver. 10desierto de pueblos, y allí 20.35 cp. 17.20.litigaré con vosotros 20.35 Dt. 5.4.cara á cara.

36 Como litigué con vuestros 20.36 Nm. 14.21-23,28,29.padres en el desierto de la tierra de Egipto, así litigaré con vosotros, dice el Señor Jehová.

37 Y os haré 20.37 Lv. 27.32. Jer. 33.13.pasar bajo de vara y os traeré en vínculo de concierto;

38 Y 20.38 cp. 34.17,20,22.apartaré de entre vosotros los rebeldes, y los que se rebelaron contra : de la tierra de sus destierros los sacaré, y 20.38 cp. 13.9.a la tierra de Israel no vendrán; y sabréis que yo soy Jehová.

39 Y vosotros, oh casa de Israel, así ha dicho el Señor Jehová: 20.39 Jue. 10.14. Am. 4.4.Andad cada uno tras sus ídolos, y servidles, pues que á no me obedecéis; y 20.39 cp. 39.7 y 43.7.no profanéis más mi santo nombre con 20.39 ver. 31vuestras ofrendas, y con vuestros ídolos.

40 Empero 20.40 Is. 56.7. cp. 17.23en mi santo monte, en el alto monte de Israel, dice el Señor Jehová, allí me servirá toda la casa de Israel, toda ella en la tierra: allí los 20.40 Is. 60.7. Mal. 3.4.querré, y allí 20.40 cp. 44.30.demandaré vuestras ofrendas, y las primicias de vuestros dones, con todas vuestras cosas consagradas.

41 En olor de suavidad os aceptaré, cuando os hubiere sacado de entre los pueblos, y os hubiere juntado de las tierras en que estáis esparcidos; y 20.41 Nm. 20.12. cp. 28.22,25seré santificado en vosotros á los ojos de las gentes.

42 Y sabréis que yo soy Jehová, cuando os hubiere metido en la tierra de Israel, en la tierra por la cual alcé mi mano que la daría á vuestros padres.

43 Y allí 20.43 cp. 16.61.os acordaréis de vuestros caminos, y de todos vuestros hechos en que os contaminasteis; 20.43 cp. 6.9.y seréis confusos en vuestra misma presencia por todos vuestros pecados que cometisteis.

44 Y sabréis que yo soy Jehová cuando hiciere con vosotros por amor de mi nombre, no según vuestros caminos malos, ni según vuestras perversas obras, oh casa de Israel, dice el Señor Jehová.

45 Y fué á palabra de Jehová, diciendo:

46 Hijo del hombre, 20.46 cp. 6.2 y 21.2.pon tu rostro hacia el mediodía, y derrama tu palabra hacia la parte austral, y profetiza contra el bosque del campo del mediodía.

1 La espada del Señor

2 destruirá á Jerusalem

47 Y dirás al bosque del mediodía: Oye palabra de Jehová: Así ha dicho el Señor Jehová: He aquí que yo enciendo en ti fuego, el cual consumirá en ti 20.47 cp. 17.24 y 21.3,4.todo árbol verde, y todo árbol seco: no se apagará la llama del fuego; y serán quemados en ella todos rostros, 20.47 cp. 21.4.desde el mediodía hasta el norte.

48 Y verá toda carne que yo Jehová lo encendí; no se apagará.

49 Y dije: ¡Ah, Señor Jehová! ellos dicen de : ¿No profiere éste 20.49 cp. 16.44.parábolas?

Veja também