Pular para o conteúdo
Publicidade

Jó 17

RV

1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. 2 Sannelig, spott omgir mig alle kanter, og mitt øie dvele ved deres trettekjære ferd. 3 sett nu et pant, i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag? {de. i borgen for mig} 4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne. 5 Den som forråder venner, de blir til bytte, {for sine forfølgere} hans barns øine skal tæres bort. 6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet. 7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge. 8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse; 9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

10 Men I(-)kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet(-)mitt hjertes eiendom! 12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig. 13 Når jeg håper dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, 14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster, 15 hvor er da mitt håp? Mitt håp(-)hvem øiner det? 16 Til dødsrikets bommer farer de {mine forhåpninger.} ned, samme tid som jeg går til hvile i støvet.

1 MI ALIENTO está corrompido, acórtanse mis días,

17.1 Sal. 88.3,4. Y me está aparejado el sepulcro.

2 No hay conmigo sino escarnecedores,

En cuya acrimonia se detienen mis ojos.

3 Pon ahora, dame fianza para litigar contigo:

17.3 Pr. 6.1. ¿Quién tocará ahora mi mano?

4 Porque á éstos has escondido su corazón de inteligencia:

Por tanto, no los ensalzarás.

5 El que denuncia lisonjas á sus prójimos,

Los ojos de sus hijos desfallezcan.

6 El me ha puesto 17.6 cp. 30.9. Sal. 44.14 y 69.11.por parábola de pueblos,

Y delante de ellos he sido como tamboril.

7 Y mis ojos se oscurecieron de desabrimiento,

Y mis pensamientos todos son como sombra.

8 Los rectos se 17.8 Is. 52.14.maravillarán de esto,

Y el inocente se levantará contra el hipócrita.

9 No obstante, proseguirá el justo su camino,

17.9 Sal. 24.4. Y el limpio de manos aumentará la fuerza.

10 Mas 17.10 cp. 6.29.volved todos vosotros, y venid ahora,

Que no hallaré entre vosotros sabio.

11 Pasáronse 17.11 cp. 7.6 y 9.25.mis días, fueron arrancados mis pensamientos,

Los designios de mi corazón.

12 Pusieron la noche por día,

Y la luz se acorta delante de las tinieblas.

13 Si yo espero, el sepulcro es mi casa:

Haré mi cama en las tinieblas.

14 A la huesa tengo dicho: Mi padre eres ;

A los gusanos: Mi madre y mi hermana.

15 ¿Dónde pues estará ahora mi esperanza?

Y mi esperanza ¿quién la verá?

16 A los rincones 17.16 cp. 18.13.de la huesa descenderán,

Y juntamente 17.16 cp. 3.17,18,19.descansarán en el polvo.

Veja também