Pular para o conteúdo
Publicidade

Jó 39

RV

1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt hindenes veer? 2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder? 3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter. 4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem. 5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd, 6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig? 7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre. 8 Hvad det leter op fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå. 9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe? 10 Kan du binde villoksen med rep til furen? {de. tvinge den til å følge plogfuren} Vil den harve dalene efter dig? 11 Kan du stole den, fordi dens kraft er stor, og kan du overlate den ditt arbeid? 12 Kan du lite at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden, 15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker. 16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt. 17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand. 18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig. 21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; farer den frem mot væbnede skarer. 22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd. 23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse. 24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder. 25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

27 Er det ditt bud at ørnen flyver høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? 28 Den bor berget og har nattely der, tind og nut. 29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. 30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

1 ¿CAZARÁS la presa para el león?

¿Y saciarás el hambre de los leoncillos,

2 Cuando están echados en las cuevas,

O se están en sus guaridas para acechar?

1 Dios muestra á Job

2 sus grandes obras.

3 39.3 Sal. 147.9. Lc. 12.24. ¿Quién preparó al cuervo su alimento,

Cuando sus pollos claman á Dios,

Bullendo de un lado á otro por carecer de comida?

4 ¿Sabes el tiempo en que paren las 39.4 Sal. 104.18.cabras monteses?

¿O miraste 39.4 Sal. 29.9.las ciervas cuando están pariendo?

5 ¿Contaste los meses de su preñez,

Y sabes el tiempo cuando han de parir?

6 Encórvanse, hacen salir sus hijos,

Pasan sus dolores.

7 Sus hijos están sanos, crecen con el pasto:

Salen y no vuelven á ellas.

8 ¿Quién echó libre al asno montés, y quién soltó sus ataduras?

9 Al cual yo puse casa 39.9 cp. 24.5. Jer. 2.24. Os. 8.9.en la soledad,

Y sus moradas en lugares estériles.

10 Búrlase de la multitud de la ciudad:

No oye las voces 39.10 cp. 3.18.del arriero.

11 Lo oculto de los montes es su pasto,

Y anda buscando todo lo que está verde.

12 ¿Querrá 39.12 Nm. 23.22.el unicornio servirte á ti,

Ni quedar á tu pesebre?

13 ¿Atarás al unicornio con su coyunda para el surco?

¿Labrará los valles en pos de ti?

14 ¿Confiarás en él, por ser grande su fortaleza,

Y le fiarás tu labor?

15 ¿Fiarás de él que te tornará tu simiente,

Y que la allegará en tu era?

16 ¿Diste hermosas alas al pavo real,

O alas y plumas al avestruz?

17 El cual desampara en la tierra sus huevos,

Y sobre el polvo los calienta,

18 Y olvídase de que los pisará el pie,

Y que los quebrará bestia del campo.

19 39.19 Lm. 4.3. Endurécese para con sus hijos, como si no fuesen suyos,

No temiendo que su trabajo haya sido en vano:

20 Porque le privó Dios de sabiduría,

Y no le dió inteligencia.

21 Luego que se levanta en alto,

Búrlase del caballo y de su jinete.

22 ¿Diste al caballo la fortaleza?

¿Vestiste su cerviz de relincho?

23 ¿Le intimidarás como á alguna langosta?

El resoplido de su nariz es formidable:

24 Escarba la tierra, alégrase en su fuerza,

39.24 Jer. 8.6. Sale al encuentro de las armas:

25 Hace burla del espanto, y no teme,

Ni vuelve el rostro delante de la espada.

26 Contra él suena la aljaba,

El hierro de la lanza y de la pica:

27 Y él con ímpetu y furor escarba la tierra,

Sin importarle el sonido de la bocina;

28 Antes como que dice entre los clarines: ¡Ea!

Y desde lejos huele la batalla, el grito de los capitanes, y la vocería.

29 ¿Vuela el gavilán por tu industria,

Y extiende hacia el mediodía sus alas?

30 ¿Se remonta el águila por tu mandamiento,

Y pone en alto su nido?

31 Ella habita y está en la piedra,

En la cumbre del peñasco y de la roca.

32 Desde allí acecha la comida:

Sus ojos observan de muy lejos.

33 Sus pollos chupan la sangre:

39.33 Mt. 24.28. Lc. 17.37. Y donde hubiere cadáveres, allí está.

1 Dios muestra á Job

2 sus grandes obras.

34 A más de eso respondió Jehová á Job, y dijo:

35 ¿Es sabiduría 39.35 cp. 33.13.contender con el Omnipotente?

El que disputa con Dios, responda á esto.

36 Y respondió Job á Jehová, y dijo:

37 39.37 Esd. 9.6. cp. 42.6 . Nah. 1.14.He aquí que yo soy vil, ¿qué te responderé?

39.37 Sal. 39.9. Mi mano pongo sobre mi boca.

38 Una vez hablé, y no responderé:

Aun dos veces, mas no tornaré á hablar.

Veja também