Jeremia 4

Bryt dere nybrott

1 Om du vender tilbake, Israel,

sier Herren,

om du vender tilbake til meg,

om du fjerner

de motbydelige gudene dine fra meg

og ikke flakker omkring,

2 *5 Mos 6,13;Jes 45,25;65,16;Jer 12,16om du sverger

«så sant Herren lever»

i sannhet, rett og rettferd,

da skal folkeslag velsigne seg ved ham,

ved ham skal de prise seg lykkelige.

3 *Hos 10,12;Matt 13,22Så sier Herren til judeerne

og til Jerusalem:

Bryt dere nybrott,

ikke så blant torner!

4 *Esek 18,31* 4,4 Omskjær dere Omskjærelsen, som var det ytre tegnet på pakten med Gud (1 Mos 17,10), brukes iblant som bilde på hjertets omvendelse. Jf. 3 Mos 26,41; 5 Mos 10,16; 30,6; Rom 2,28ff; Kol 2,11. Omskjær dere for Herren,

ta bort forhuden fra hjertet deres,

dere judeere og dere som bor i Jerusalem,

ellers skal min harme bryte ut som ild

og brenne uten at noen slukker,

for det onde dere har gjort.

Ulykken fra nord

5 *8,14;Hos 5,8;Joel 2,1Kunngjør dette i Juda,

la det høres i Jerusalem,

blås i horn i landet,

rop høyt og si:

Samle dere!

La oss gå inn i festningsbyene!

6 *1,14;5,15f;6,1.22* 4,6 en ulykke fra nord >1,14. Løft banneret! Til Sion!

Berg dere, bli ikke stående!

For jeg sender en ulykke fra nord,

et stort sammenbrudd.

7 *5,6;50,44* 4,7 løve her bilde på en fiendtlig konge eller hærfører. En løve stiger opp fra krattet.

En som ødelegger folkeslag,

bryter opp og drar ut fra sitt sted

for å legge landet ditt øde.

Byene dine skal bli til ruiner

der ingen kan bo.

8 *6,26* 4,8 sekkestrie grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. =sørgeskikker. Derfor, kle dere i sekkestrie, sørg og skrik!

For Herrens brennende vrede

har ikke vendt seg bort fra oss.

9 Den dagen, sier Herren,

skal kongen og lederne miste alt mot.

Prestene blir slått av skrekk,

profetene blir målløse av redsel.

10 *6,14;8,15;14,13ff;28Jeg sa: Å, min Herre og Gud!

Sannelig, du sviktet

dette folket og Jerusalem

da du sa: «Dere skal ha fred.»

Nå rører sverdet ved strupen.

11 På den tiden skal det sies

til dette folket og til Jerusalem:

Vind som brenner av hete,

kommer fra snaue høyder i ørkenen

mot folket, min datter.

Den er ikke til å kaste og rense korn i,

12 en sterkere vind kommer til meg.

Nå vil også jeg avsi dom over dem.

13 *Jes 5,28f;Joel 2,3ff;Hab 1,8Se, som skyer drar han fram,

som stormen er vognene hans,

hestene er raskere enn ørner.

Ve oss, for vi blir ødelagt!

14 *Jes 1,16;Joel 2,12fRens hjertet ditt for ondskap, Jerusalem,

så skal du bli frelst.

Hvor lenge skal du la onde tanker

få bo i ditt indre?

15 *8,16For en stemme bringer bud fra Dan,

forkynner ulykke fra Efraim-fjellene.

16 Si fra til folkeslagene: Der er de!

La det høres over Jerusalem!

Fiender kommer fra fjerne land,

ropet deres lyder over byene i Juda.

17 *6,3;Luk 19,43Som vakter på åkeren omringer de henne,

for hun har satt seg opp mot meg,

sier Herren.

18 *2,19Din vei og dine gjerninger

har ført dette over deg.

Slik er din ondskap,

den er bitter,

og den rammer deg i hjertet.

Jeg så

19 *10,19;Hab 3,16Å, kroppen min, kroppen min!

Jeg vrir meg i smerte.

Mitt hjertes vegger!

Hjertet skriker, jeg kan ikke tie.

Jeg hører lyden av horn og hærrop.

20 Det blir ropt om sammenbrudd på sammenbrudd,

hele landet er ødelagt.

Brått blir teltene mine ødelagt,

teltdukene på et øyeblikk.

21 Hvor lenge skal jeg se banneret

og høre lyden av horn?

22 *5 Mos 32,6;Jes 1,3Ja, folket mitt er dårer,

de kjenner meg ikke.

De er tåpelige barn uten innsikt.

De er flinke til å gjøre ondt,

men kan ikke gjøre godt.

23 *1 Mos 1,2Jeg så jorden, og se! – den var øde og tom,

mot himmelen – lyset var borte.

24 *Nah 1,5Jeg så fjellene, og se! – de skalv,

alle haugene ristet.

25 *9,10;Sef 1,2fJeg så, og se! – ikke et menneske,

alle fugler under himmelen var fløyet.

26 Jeg så, og se! – fruktbart land var blitt til ørken,

alle byer var revet ned

av Herren, av hans brennende vrede.

Herrens plan

27 *5,10.18;30,11Så sier Herren:

Hele landet skal legges øde,

men jeg skal ikke gjøre ende på det.

28 Jorden sørger over dette,

og himmelen mørkner over den.

For jeg har talt og lagt min plan,

jeg angrer ikke og tar den ikke tilbake.

29 Hele byen flykter

for larmen fra ryttere og bueskyttere.

De går inn i krattskogen

og klatrer opp på knausene.

Hver by er forlatt,

det finnes ingen som bor i dem.

Ropet fra datter Sion

30 *Jes 3,16ff;Jer 13,21;Esek 23,40Du som er ødelagt, hva vil du gjøre?

Om du kler deg i skarlagen,

om du pynter deg med gullsmykker,

om du gjør øynene store med sminke,

gjør du deg vakker til ingen nytte.

De som lengtet etter deg, har forkastet deg,

nå står de deg etter livet.

31 *6,24* 4,31 datter Sion Jerusalem, fremstilt som kvinne. Jeg hører rop som fra en kvinne med rier,

et skrik som når hun føder for første gang.

Det er ropet fra datter Sion,

hun gisper etter luft

og strekker hendene ut:

«Ve meg,

jeg faller om foran mordere!»