1 Jes 13–14;21,1–10Dette ordet talte Herrengjennom profeten Jeremia om Babel, landet til kaldeerne:
2 50,2 Bel, Marduk babylonske gudenavn. Bel, som svarer til hebr. Baal, «herre», ble brukt som navn på Babels hovedgud Marduk.Kunngjør det blant folkeslagene, la det høres!
Løft banneret, la det høres!
Skjul det ikke, men si:
Babeler inntatt,
Bel er blitt til skamme,
og Marduk er slått av skrekk.
Gudebildene er blitt til skamme,
avgudene er slått av skrekk.
3 For et folkeslag fra nord rykker fram
og gjør landet til ødemark
så ingen kan bo der;
både mennesker og dyr flykter og drar bort.
4 3,18.21;31,9I de dager og på den tid,
sier Herren,
skal israelittene komme
og judeerne sammen med dem.
Gråtende skal de gå
og søke Herrensin Gud.
5 De spør etter Sion,
dit vender de ansiktet:
«Kom, la oss slutte oss til Herren
i en evig pakt som aldri blir glemt!»
6 Sal 119,176;Jer 3,6;Esek 34,4f;Matt 9,36Folket mitt var bortkomne sauer,
gjeterne førte dem vill,
på avveier i fjellene.
De gikk fra fjell til haug
og glemte hvor de skulle hvile.
7 2,3;Sak 11,5Alle som traff dem, ville fortære dem.
Fienden sa: «Vi gjør ingen urett,
for de har syndet mot Herren,
han som er deres rette beitemark,
Herren, fedrenes håp.»
8 Jes 48,20;Jer 51,6.45;Sak 2,10f;Åp 18,4Flykt bort fra Babel,
dra ut av kaldeernes land,
gå som bukker foran flokken.
9 For se, jeg vekker en stor forsamling
av folkeslag fra landet i nord
og fører dem opp mot Babel.
De stiller opp til strid mot byen
og inntar den.
De skyter piler som en dyktig kriger,
en som aldri vender tomhendt tilbake.
10 Kaldeernes land blir til krigsbytte,
alle som plyndrer det, blir mette,
sier Herren.
11 Nå kan dere være glade,
nå kan dere juble,
dere som plyndret min eiendom.
Dere hopper som kalver i gresset
og vrinsker som sterke hingster.
12 Deres mor står med dyp skam,
hun som fødte dere, blir til spott.
Se, hun er sist av folkeslagene,
en ørken, tørt land, en ødemark.
13 49,17Fordi Herrener harm, skal ingen bo der,
hele landet skal bli til en ørken.
Alle som går forbi Babel,
skal grøsse og plystre hånlig
over sårene hun har fått.
14 Still dere opp rundt Babel,
alle bueskyttere!
Skyt mot henne, spar ikke på pilene,
for hun har syndet mot Herren.
15 Sal 137,8;Jer 51,6.24;Åp 18,2f.6Løft hærrop mot henne fra alle kanter!
Hun overgir seg!
Støttene hennes er falt, murene brutt ned.
For dette er Herrenshevn.
Hevn dere på henne,
gjør med henne slik hun selv har gjort!
16 Jes 13,14;Jer 46,16Utrydd av Babelden som sår,
og den som svinger sigden
når det er tid for å høste.
Fra sverdet som herjer, skal hver og en
vende seg til sitt eget folk
og flykte til sitt eget land.
17 2 Kong 17,5f;25,1ffIsrael var en sau som gikk vill,
løver hadde drevet ham på flukt.
Først åt Assurs konge ham opp,
så har kong Nebukadnesar av Babel
gnagd av beina.
18 Derfor sier Herrenover hærskarene, Israels Gud:
Se, jeg vil straffe kongen av Babel
og landet hans
slik jeg straffet kongen av Assur.
19 Mi 7,14Så fører jeg Israel tilbake
til beitemarkene hans.
Han skal beite på Karmel og i Basan,
på Efraims fjell og i Gilead
skal han bli mett.
20 31,34;Mi 7,18I de dager og på den tid,
sier Herren,
skal de lete etter Israels skyld, men den er ikke der,
etter Judas synd, men den finnes ikke.
For jeg tilgir dem jeg lar bli igjen.
21 50,21 Meratajim-landet, Pekod ordspill som viser til landområder i Babel. Meratajim betyr «dobbelt opprør», og Pekod betyr «straff». slå … med bann =bann.Dra opp mot Meratajim-landet
og gå til angrep på det!
Gå mot dem som bor i Pekod,
forfølg dem med sverd og slå dem med bann!
Gjør alt det jeg befaler deg,
sier Herren.
22 Det er krigslarm i landet,
et stort sammenbrudd.
23 51,20Knust og knekket
er hele verdens hammer.
En ødemark blant folkeslagene
er Babelblitt.
24 Jeg satte snarer for deg, Babel,
og før du visste av det, var du fanget.
Du ble funnet og grepet
fordi du gikk til strid mot Herren.
25 Herrenhar åpnet våpenlageret
og tatt fram sin harmes våpen,
for Herren, hærskarenes Gud,
har arbeid å gjøre i kaldeernes land.
26 Rykk fram mot landet fra alle kanter!
Lukk opp kornkamrene,
kast kornet opp i hauger,
slå det med bann og ødelegg det,
la ingenting bli igjen!
27 Hugg alle oksene deres med sverd,
send dem til slakting.
Ve dem! Deres dag er kommet,
tiden da de kreves til regnskap.
28 51,10Hør, de flykter
og kommer seg bort fra Babel
for å fortelle i Sion
at Herrenvår Gud har tatt hevn,
hevn for sitt tempel.
29 Kall bueskytterne sammen mot Babel,
alle som kan spenne en bue.
Omring byen fra alle kanter,
la ingen slippe unna!
La Babelfå igjen for sine gjerninger,
gjør mot henne som hun selv har gjort.
For hun har handlet i overmot mot Herren,
mot Israels Hellige.
30 49,26Derfor skal hennes unge menn
falle på torgene,
alle krigerne hennes skal omkomme den dagen,
sier Herren.
31 Jeg kommer over deg, du overmodige,
sier Herren, hærskarenes Gud.
For nå er dagen kommet for deg,
tiden da jeg krever deg til regnskap.
32 Den overmodige skal snuble og falle,
og ingen skal reise ham opp.
Jeg setter ild på byene hans,
og den skal fortære alt omkring.
33 Så sier Herrenover hærskarene:
Israelittene er undertrykt,
judeerne også.
Alle som førte dem i fangenskap,
holder dem fast,
de nekter å slippe dem fri.
34 Jes 14,7;47,3;Jer 51,36Men han som løser dem ut, er sterk,
Herrenover hærskarene er hans navn.
Han skal føre saken deres
og gi jorden ro,
men uroe dem
som bor i Babel.
35 Sverd mot kaldeerne! sier Herren.
Sverd mot dem som bor i Babel,
mot hennes stormenn og vismenn!
36 Jes 44,25Sverd mot orakelprestene!
De er tåpelige.
Sverd mot krigerne!
De skal bli slått av skrekk.
37 51,30;Nah 3,13Sverd mot hester og vogner,
mot alt blandingsfolket der!
De blir som kvinner.
Sverd mot skattkamrene!
De blir plyndret.
38 50,38 Tørke På hebr. er dette ordet svært likt ordet «sverd» i v. 35ff.Tørke mot vannet!
Det tørker bort.
For dette er gudebildenes land.
De blir gale av skrekkbildene sine.
39 Jes 13,20f;34,10ff;Åp 18,2Derfor:
Ørkendyr og hyener skal slå seg ned,
og strutser skal holde til der.
Aldri skal byen bygges mer,
fra slekt til slekt skal ingen bo der.
40 49,18Det skal gå som da Gud ødela
Sodomaog Gomorraog nabobyene,
sier Herren.
Ingen skal bo der,
ikke et menneske slå seg ned.
41 1,13ff;6,22ffSe, det kommer et folk fra nord,
et stort folkeslag og mange konger
bryter opp fra jordens ytterste ende.
42 Jes 13,17fDe har bue og sabel i hånden,
de er grusomme og viser ingen nåde.
Larmen drønner som havet.
På hester kommer de ridende,
rustet til krig mot deg, datter Babel.
43 Da kongen av Babelhørte ryktet om dem,
ble hendene hans slappe.
Trengsel grep ham,
rier som hos en fødende kvinne.
44 49,19–21Se, lik løven som kommer opp
fra den tette Jordan-skogen
til sletten som alltid er grønn,
slik skal jeg på et øyeblikk
jage dem bort fra landet.
Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det?
For hvem er som jeg?
Hvem kan stevne meg?
Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt?
45 Derfor, hør hvilken beslutning
Herrenhar fattet om Babel,
hvilken plan han har lagt
mot kaldeernes land.
Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort,
og beitemarkene deres skal bli øde.
46 Ropet «Babeler tatt!»
får jorden til å skjelve,
og skriket skal høres blant folkeslagene.
Lugar Bíblico
Cidade / Povoado
Babilônia
Hoje: Al-Hillah (Babilônia), Iraque
בָּבֶ֫לbavelΒαβυλώνBabulōn
Babilônia é a cidade cujo rei foi a Jerusalém, tirou de lá o rei e os nobres e os levou consigo para a Babilônia (Ezequiel 17:12).
Sião é a fortaleza que Davi conquistou e que veio a ser a Cidade de Davi; o povo do Senhor vive ali, e foi anunciado que Sião seria arada como um campo (2 Samuel 5:7).
Assíria é a terra cujos reis tomaram a Galileia e Naftali, cercaram Samaria por três anos e deportaram israelitas para Hala, Habor e Gozã. Senaqueribe, seu rei, enviou servos a Ezequias em Jerusalém (2 Crônicas 32:9).
Basã é a terra do reino de Ogue, que reinou em Astarote e Edrei e foi derrotado por Moisés. Coube à tribo de Manassés, e nela ficava Golã, cidade de refúgio (Josué 13:12).
Gileade é a terra que Moisés deu a Maquir, de Manassés, e onde Rúben, Gade e metade da tribo de Manassés tinham sua própria terra. Dela eram Jair, que liderou Israel, e Elias (Números 32:40).
Sião é a fortaleza que Davi conquistou e que veio a ser a Cidade de Davi; o povo do Senhor vive ali, e foi anunciado que Sião seria arada como um campo (2 Samuel 5:7).
Gomorra foi uma cidade da planície que Deus condenou à destruição junto com Sodoma, reduzindo as duas a cinzas; o rei de Gomorra era Birsa (2 Pedro 2:6).
Jordão é o rio em cujo meio Josué ergueu doze pedras, onde pararam os sacerdotes que levavam a arca da aliança. A fronteira da terra descia ao longo do rio até o mar Salgado (Josué 4:9).