1 Moise şi Aaron s'au dus apoi la Faraon, şi i-au zis: ,,Aşa vorbeşte Domnul, Dumnezeul lui Israel: ,Lasă pe poporul Meu să plece, ca să prăznuiască în pustie un praznic în cinstea Mea.``2 Faraon a răspuns: ,,Cine este Domnul, ca să ascult de glasul Lui, şi să las pe Israel să plece?`` Eu nu cunosc pe Domnul, şi nu voi lăsa pe Israel să plece.``3 Ei au zis: ,,Ni S'a arătat Dumnezeul Evreilor. Dă-ne voie să facem un drum de trei zile în pustie, ca să aducem jertfe Domnului, pentruca să nu ne bată cu ciumă sau cu sabie.``4 Şi împăratul Egiptului le -a zis: ,,Moise şi Aaron, pentruce abateţi poporul de la lucrul lui? Plecaţi la lucrările voastre.``5 Faraon a zis: ,,Iată că poporul acesta s'a înmulţit acum în ţară, şi voi mai voiţi să -l faceţi să-şi înceteze lucrările?``6 Şi chiar în ziua aceea, Faraon a dat următoarea poruncă isprăvniceilor norodului şi logofeţilor:7 ,,Să nu mai daţi poporului paie ca mai înainte pentru facerea cărămizilor; ci să se ducă singuri să strîngă paie.8 Totuş să le cereţi acelaş număr de cărămizi, pe cari le făceau mai înainte; să nu le scădeţi nimic din ele, căci sînt nişte leneşi; de aceea strigă mereu: ,Haidem să aducem jertfe Dumnezeului nostru.`9 Să se dea mult de lucru oamenilor acestora, ca să aibă de lucru, şi să nu mai umble după năluci.``10 Isprăvniceii poporului şi logofeţii au venit şi au spus poporului: ,,Aşa vorbeşte Faraon: ,Nu vă mai dau paie;11 duceţi-vă singuri de vă luaţi paie de unde veţi găsi; dar nu vi se scade nimic din lucrul vostru.``12 Poporul s'a răspîndit în toată ţara Egiptului, ca să strîngă mirişte în loc de paie.13 Isprăvniceii îi sileau, zicînd: ,,Isprăviţi-vă lucrul, zi de zi, ca şi atunci cînd erau paie!``14 Au bătut chiar pe logofeţii copiilor lui Israel, puşi peste ei de isprăvniceii lui Faraon. ,,Pentruce``, li se zicea, ,,n'aţi isprăvit ieri şi azi, ca mai înainte, numărul de cărămizi, care vă fusese hotărît?``15 Logofeţii copiilor lui Israel s'au dus să se plîngă la Faraon, şi i-au zis: ,,Pentruce te porţi aşa cu robii tăi?16 Robilor tăi nu li se mai dau paie ca mai înainte, şi totuş ni se spune: ,Faceţi cărămizi!` Ba încă, robii tăi sînt şi bătuţi, ca şi cînd poporul tău ar fi vinovat.``17 Faraon a răspuns: ,,Sînteţi nişte leneşi şi nişte trîntori! De aceea ziceţi: ,Haidem să aducem jertfe Domnului!`18 Acum, duceţi-vă îndată de lucraţi; nu vi se vor da paie, şi veţi face acelaş număr de cărămizi.``19 Logofeţii copiilor lui Israel au văzut în ce stare nenorocită erau, cînd li se zicea: ,,Nu vi se scade nimic din numărul de cărămizi; ci în fiecare zi să faceţi lucrul cuvenit unei zile.``20 Cînd au ieşit dela Faraon, au întîlnit pe Moise şi pe Aaron, care îi aşteptau.21 Şi le-au zis: ,,Să vă vadă Domnul, şi să judece! Voi ne-aţi făcut urîţi lui Faraon şi slujitorilor lui; ba încă le-aţi dat sabia în mînă ca să ne omoare.``22 Moise s'a întors la Domnul, şi a zis: ,,Doamne, pentruce ai făcut un astfel de rău poporului acestuia? Pentruce m'ai trimes?23 De cînd m'am dus la Faraon ca să -i vorbesc în Numele Tău, el face şi mai rău poporului acestuia; şi n'ai izbăvit pe poporul Tău.``

1 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!2 Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!4 Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!5 Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!6 Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:7 I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.8 Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!9 Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!10 Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.11 Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.12 Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.13 Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.14 Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?15 Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?16 Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.17 Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.18 Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.19 Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!20 Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.21 Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.22 Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?23 For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.