1 Domnul a zis lui Moise: ,,Iată că te fac Dumnezeu pentru Faraon; şi fratele tău Aaron va fi proorocul tău.

2 Tu vei spune tot ce-ţi voi porunci Eu, iar fratele tău Aaron va vorbi lui Faraon, ca să lase pe copiii lui Israel să plece din ţara lui.

3 Eu voi împietri inima lui Faraon, şi Îmi voi înmulţi semnele şi minunile în ţara Egiptului.

4 Totuş Faraon n'are să v'asculte. Apoi Îmi voi întinde mîna asupra Egiptului, şi voi scoate din ţara Egiptului oştile Mele, pe poporul Meu, pe copiii lui Israel, prin mari judecăţi.

5 Egiptenii vor cunoaşte că Eu sînt Domnul, cînd Îmi voi întinde mîna asupra Egiptului, şi cînd voi scoate din mijlocul lor pe copiii lui Israel.``

6 Moise şi Aaron au făcut ce le poruncise Domnul: aşa au făcut.

7 Moise era în vîrstă de optzeci de ani, iar Aaron de optzeci şi trei de ani, cînd au vorbit lui Faraon.

8 Domnul a zis lui Moise şi lui Aaron:

9 ,,Dacă vă va vorbi Faraon, şi vă va zice: ,Faceţi o minune!` să zici lui Aaron: ,Ia-ţi toiagul, şi aruncă -l înaintea lui Faraon. Şi toiagul se va preface într'un şarpe.``

10 Moise şi Aaron s'au dus la Faraon, şi au făcut cum poruncise Domnul. Aaron şi -a aruncat toiagul înaintea lui Faraon şi înaintea slujitorilor lui; şi toiagul s'a prefăcut într-un şarpe.

11 Dar Faraon a chemat pe nişte înţelepţi şi pe nişte vrăjitori, şi vrăjitorii Egiptului au făcut şi ei la fel prin vrăjitoriile lor.

12 Toţi şi-au aruncat toiegele, şi s'au prefăcut în şerpi. Dar toiagul lui Aaron a înghiţit toiegele lor.

13 Inima lui Faraon s'a împietrit, şi n'a ascultat de Moise şi de Aaron, după cum spusese Domnul.

14 Domnul a zis lui Moise: ,,Faraon are inima împietrită: nu vrea să lase poporul să plece.

15 Du-te la Faraon dis de dimineaţă, cînd are să iasă să se ducă la apă, şi să te înfăţişezi înaintea lui pe malul rîului. Să-ţi iei în mînă toiagul, care a fost prefăcut în şarpe,

16 şi să zici lui Faraon: ,Domnul, Dumnezeul Evreilor, m'a trimes la tine, să-ţi spun: ,Lasă pe poporul Meu să plece, ca să-Mi slujească în pustie. Dar iată că pînă acum n'ai ascultat.`

17 Acum, aşa vorbeşte Domnul: ,Iată cum vei cunoaşte că Eu sînt Domnul. Am să lovesc apele rîului cu toiagul din mîna mea; şi ele se vor preface în sînge.

18 Peştii din rîu vor pieri, rîul se va împuţi, aşa că le va fi greaţă Egiptenilor să bea din apa rîului.``

19 Domnul a zis lui Moise: ,,Spune lui Aaron: ,Ia-ţi toiagul, şi întinde-ţi mîna peste apele Egiptenilor, peste rîurile lor, peste pîraiele lor, peste iazurile lor, şi peste toate bălţile lor. Ele se vor preface în sînge; şi va fi sînge în toată ţara Egiptului, atît în vasele de lemn cît şi în vasele de piatră.``

20 Moise şi Aaron au făcut cum le poruncise Domnul. Aaron a ridicat toiagul, şi a lovit apele rîului, subt ochii lui Faraon şi subt ochii slujitorilor lui; şi toate apele rîului s'au prefăcut în sînge.

21 Peştii din rîu au pierit, rîul s'a împuţit, aşa că Egiptenii nu mai puteau să bea apa rîului, şi a fost sînge în toată ţara Egiptului.

22 Dar vrăjitorii Egiptului au făcut şi ei la fel prin vrăjitoriile lor. Inima lui Faraon s'a împietrit, şi n'a ascultat de Moise şi de Aaron, după cum spusese Domnul.

23 Faraon s'a întors dela rîu, şi s'a dus acasă; dar nu şi -a pus la inimă aceste lucruri.

24 Toţi Egiptenii au săpat în împrejurimile rîului, ca să găsească apă de băut; căci nu puteau să bea din apa rîului.

25 Au trecut şapte zile, după ce a lovit Domnul rîul.

1 Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt dig til en Gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.

2 Du skal tale alt det jeg byder dig; men Aron, din bror, skal tale til Farao, og han skal la Israels barn fare ut av sitt land.

3 Men jeg vil forherde Faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i Egyptens land.

4 Farao skal ikke høre på eder; men jeg vil legge min hånd på Egypten og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.

5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra dem.

6 Og Moses og Aron gjorde dette; som Herren hadde pålagt dem, således gjorde de.

7 Moses var åtti år gammel, og Aron tre og åtti år, da de talte til Farao.

8 Og Herren sa til Moses og Aron:

9 Når Farao taler til eder og sier: La mig få se et under av eder, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den ned foran Farao! Og den skal bli til en slange.

10 Så gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde sagt; Aron kastet sin stav ned foran Farao og hans tjenere, og den blev til en slange.

11 Da lot Farao sine vismenn og trollmenn kalle, og de, Egyptens tegnsutleggere, gjorde det samme med sine hemmelige kunster;

12 de kastet hver sin stav, og de blev til slanger; men Arons stav slukte deres staver.

13 Men Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.

14 Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hårdt; han vil ikke la folket fare.

15 Gå til Farao imorgen tidlig når han går ned til elven, og still dig i hans vei på elvebredden, og staven som blev skapt om til en slange, skal du ta i hånden.

16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt mig til dig og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene mig i ørkenen! Men du har like til nu ikke villet lyde.

17 Sa sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nu slår jeg med denne stav som jeg har i min hånd, på vannet i elven, og det skal bli til blod,

18 og fiskene i elven skal dø, og elven skal lukte ille, så egypterne skal vemmes ved å drikke vannet.

19 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta din stav og rekk ut din hånd over egypternes vann, over deres elver, over deres kanaler og over deres sjøer og over alle deres dammer, og de skal bli til blod, og det skal være blod i hele Egyptens land, både i trekar og i stenkar.

20 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde sagt; han løftet staven og slo på vannet i elven så de så på det, både Farao og hans tjenere; da blev alt vannet i elven til blod,

21 og fiskene i elven døde, og elven luktet ille, så egypterne ikke kunde drikke vannet, og det var blod i hele Egyptens land.

22 Men Egyptens tegnsutleggere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.

23 Og Farao vendte sig om og gikk hjem til sitt hus og la heller ikke dette på hjerte.

24 Men alle egypterne gravde rundt omkring elven efter drikkevann; for de kunde ikke drikke elvevannet.

25 Så gikk det syv dager efterat Herren hadde slått elven.