1 Cînd a ieşit Isus din Templu, unul din ucenicii Lui i -a zis: ,,Învăţătorule, uită-Te ce pietre şi ce zidiri!``

2 Isus i -a răspuns: ,,Vezi tu aceste zidiri mari? Nu va rămînea aici piatră pe piatră, care să nu fie dărîmată.``

3 Apoi a şezut pe muntele Măslinilor în faţa Templului. Şi Petru, Iacov, Ioan şi Andrei, L-au întrebat deoparte:

4 ,,Spune-ne cînd se vor întîmpla aceste lucruri, şi care va fi semnul cînd se vor împlini toate aceste lucruri?``

5 Isus a început atunci să le spună: ,,Băgaţi de seamă să nu vă înşele cineva.

6 Fiindcă vor veni mulţi în Numele Meu, şi vor zice: ,Eu sînt Hristosul!` Şi vor înşela pe mulţi.

7 Cînd veţi auzi despre războaie şi veşti de războaie, să nu vă spăimîntaţi, căci lucrurile acestea trebuie să se întîmple. Dar încă nu va fi sfîrşitul.

8 Un neam se va scula împotriva altui neam, şi o împărăţie împotriva altei împărăţii; pe alocurea vor fi cutremure de pămînt, foamete şi turburări. Aceste lucruri vor fi începutul durerilor.

9 Luaţi seama la voi înşivă. Au să vă dea pe mîna soboarelor judecătoreşti, şi veţi fi bătuţi în sinagogi; din pricina Mea veţi fi duşi înaintea dregătorilor şi înaintea împăraţilor, pentruca să le slujiţi de mărturie.

10 Mai întîi trebuie ca Evanghelia să fie propovăduită tuturor neamurilor.

11 Cînd vă vor duce să vă dea în mînile lor, să nu vă îngrijoraţi mai dinainte cu privire la celece veţi vorbi, ci să vorbiţi orice vi se va da să vorbiţi în ceasul acela; căci nu voi veţi vorbi, ci Duhul Sfînt.

12 Fratele va da la moarte pe frate-său, şi tatăl pe copilul lui; copiii se vor scula împotriva părinţilor lor, şi -i vor omorî.

13 Veţi fi urîţi de toţi pentru Numele Meu; dar cine va răbda pînă la sfîrşit, va fi mîntuit.

14 Cînd veţi vedea ,urîciunea pustiirii` stînd acolo unde nu se cade să fie, -cine citeşte să înţeleagă-atunci cei ce vor fi în Iudea, să fugă la munţi.

15 Cine va fi pe acoperişul casei, să nu se pogoare, şi să nu intre în casă, ca să-şi ia ceva din ea.

16 Şi cine va fi la cîmp, să nu se întoarcă înapoi ca să-şi ia haina.

17 Vai de femeile cari vor fi însărcinate, şi de cele ce vor da ţîţă în zilele acelea!

18 Rugaţi-vă ca lucrurile acestea să nu se întîmple iarna.

19 Pentrucă în zilele acelea va fi un necaz aşa de mare, cum n'a fost de la începutul lumii, pe care a făcut -o Dumnezeu, pînă azi, şi cum nici nu va mai fi vreodată.

20 Şi dacă n'ar fi scurtat Domnul zilele acelea, nimeni n'ar scăpa; dar le -a scurtat din pricina celor aleşi.

21 Dacă vă va zice cineva atunci: ,Iată, Hristosul este aici` sau: ,Iată -L, acolo`, să nu -l credeţi.

22 Căci se vor scula Hristoşi mincinoşi şi prooroci mincinoşi. Ei vor face semne şi minuni, ca să înşele, dacă ar fi cu putinţă, şi pe cei aleşi.

23 Păziţi-vă; iată că vi le-am spus toate dinainte.

24 Dar, în zilele acelea, după necazul acesta, soarele se va întuneca, luna nu-şi va mai da lumina ei,

25 stelele vor cădea din cer, şi puterile cari sînt în ceruri vor fi clătinate.

26 Atunci se va vedea Fiul omului venind pe nori cu mare putere şi cu slavă.

27 Atunci va trimete pe îngerii Săi, şi va aduna pe cei aleşi din cele patru vînturi, dela marginea pămîntului pînă la marginea cerului.

28 Luaţi învăţătură dela smochin prin pilda lui. Cînd mlădiţa lui se face fragedă şi înfrunzeşte, ştiţi că vara este aproape.

29 Tot aşa, cînd veţi vedea aceste lucruri împlinindu-se, să ştiţi că Fiul omului este aproape, este chiar la uşi.

30 Adevărat vă spun, că nu va trece neamul acesta pînă nu se vor împlini toate aceste lucruri.

31 Cerul şi pămîntul vor trece, dar cuvintele Mele nu vor trece.

32 Cît despre ziua aceea, sau ceasul acela, nu ştie nimeni, nici îngerii din ceruri, nici Fiul, ci numai Tatăl.

33 Luaţi seama, vegheaţi şi rugaţi-vă; căci nu ştiţi cînd va veni vremea aceea.

34 Se va întîmpla ca şi cu un om plecat într'altă ţară, care îşi lasă casa, dă robilor săi putere, arată fiecăruia care este datoria lui, şi porunceşte portarului să vegheze.

35 Vegheaţi dar, pentrucă nu ştiţi cînd va veni stăpînul casei: sau seara, sau la miezul nopţii, sau la cîntarea cocoşilor, sau dimineaţa.

36 Temeţi-vă ca nu cumva, venind fără veste, să vă găsească dormind.

37 Ce vă zic vouă, zic tuturor: Vegheaţi!``

1 Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!

2 Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

3 Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:

4 Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

5 Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

6 For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.

7 Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

8 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.

10 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

11 Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

12 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.

13 Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

14 Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,

15 og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,

16 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

17 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

18 Men bed at det ikke må skje om vinteren!

19 for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.

20 Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

21 Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.

22 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.

23 Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

24 Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,

25 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.

27 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

28 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

29 således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.

30 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

32 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

33 Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.

34 Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

35 således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -

36 forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.

37 Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!