1 And David spoke to Jehovah the words of this song in the day that Jehovah had delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul.
2 And he said, Jehovah is my rock, and my fortress, and my deliverer;
3 God is my rock, in him will I trust-My shield, and the horn of my salvation, My high tower, and my refuge, My saviour: thou wilt save me from violence.
4 I will call upon Jehovah, who is to be praised; So shall I be saved from mine enemies.
5 For the waves of death encompassed me, Torrents of Belial made me afraid.
6 The bands of Sheol surrounded me; The cords of death encountered me;
7 In my distress I called upon Jehovah, And I cried to my God; And he heard my voice out of his temple, And my cry {came} into his ears.
8 Then the earth shook, and quaked; The foundations of the heavens trembled And shook because he was wroth.
9 There went up a smoke out of his nostrils, And fire out of his mouth devoured: Coals burned forth from it.
10 And he bowed the heavens, and came down; And darkness was under his feet.
11 And he rode upon a cherub, and did fly; And he was seen upon the wings of the wind.
12 And he made darkness round about him a tent, Gatherings of waters, thick clouds of the skies.
13 From the brightness before him Burned forth coals of fire.
14 Jehovah thundered from the heavens, And the Most High uttered his voice.
15 And he sent arrows, and scattered {mine enemies}; Lightning, and discomfited them.
16 And the beds of the sea were seen, The foundations of the world were uncovered At the rebuke of Jehovah, At the blast of the breath of his nostrils.
17 He reached forth from above, he took me, He drew me out of great waters;
18 He delivered me from my strong enemy, From them that hated me; For they were mightier than I.
19 They encountered me in the day of my calamity; But Jehovah was my stay.
20 And he brought me forth into a large place; He delivered me, because he delighted in me.
21 Jehovah hath rewarded me according to my righteousness, According to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
22 For I have kept the ways of Jehovah, And have not wickedly departed from my God.
23 For all his ordinances were before me, And his statutes, I did not depart from them,
24 And I was upright before him, And kept myself from mine iniquity.
25 And Jehovah hath recompensed me according to my righteousness, According to my cleanness in his sight.
26 With the gracious thou dost shew thyself gracious; With the upright man thou dost shew thyself upright;
27 With the pure thou dost shew thyself pure; And with the perverse thou dost shew thyself contrary.
28 And the afflicted people thou dost save; And thine eyes are upon the haughty, {whom} thou bringest down.
29 For thou art my lamp, Jehovah; And Jehovah enlighteneth my darkness.
30 For by thee I have run through a troop; By my God have I leaped over a wall.
31 As for *God, his way is perfect; The word of Jehovah is tried: He is a shield to all that trust in him.
32 For who is *God, save Jehovah? And who is a rock, save our God?
33 *God is my strong fortress, And he maketh my way perfectly smooth.
34 He maketh my feet like hinds' {feet}, And setteth me upon my high places.
35 He teacheth my hands to war, And mine arms bend a bow of brass.
36 And thou didst give me the shield of thy salvation, And thy condescending gentleness hath made me great.
37 Thou enlargedst my steps under me; And mine ankles did not slip.
38 I pursued mine enemies, and destroyed them, And I turned not again till they were consumed.
39 And I have consumed them and have crushed them, and they rose not again; Yea, they fell under my feet.
40 And thou girdedst me with strength to battle: Thou didst subdue under me those that rose up against me.
41 And mine enemies didst thou make to turn their backs unto me, And those that hated me I destroyed.
42 They looked, and there was none to save-Unto Jehovah, and he answered them not.
43 And I did beat them small as the dust of the earth, I trod them as the mire of the streets; I stamped upon them.
44 And thou hast delivered me from the strivings of my people, Thou hast kept me to be head of the nations: A people I knew not doth serve me:
45 Strangers come cringing unto me: At the hearing of the ear, they obey me.
46 Strangers have faded away, And they come trembling forth from their close places.
47 Jehovah liveth; and blessed be my rock; And exalted be the God, the rock of my salvation,
48 The *God who hath avenged me, And hath brought the peoples under me.
49 He brought me forth from mine enemies: Yea, thou hast lifted me up above them that rose up against me; From the man of violence hast thou delivered me.
50 Therefore will I give thanks to thee, Jehovah, among the nations, And will sing psalms to thy name.
51 {It is he} who giveth great deliverances to his king, And sheweth loving-kindness to his anointed, To David, and to his seed for evermore.
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.