1 Hear this word, a lamentation, which I take up against you, O house of Israel.
2 The virgin of Israel is fallen; she shall no more arise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
3 For thus saith the Lord Jehovah: The city that went forth a thousand shall have a hundred left, and that which went forth a hundred shall have ten left, for the house of Israel.
4 For thus saith Jehovah unto the house of Israel: Seek ye me, and ye shall live.
5 And seek not Bethel, neither go to Gilgal, and pass not to Beer-sheba; for Gilgal shall surely go into captivity, and Bethel shall come to nought.
6 Seek Jehovah, and ye shall live; lest he break out like fire in the house of Joseph, and devour {it}, and there be none to quench {it} in Bethel.
7 Ye who turn judgment to wormwood, and cast down righteousness to the earth,
8 {seek him} that made the Pleiades and Orion, and turneth the shadow of death into the morning, and maketh the day dark with night; that calleth for the waters of the sea, and poureth them out upon the face of the earth: Jehovah is his name.
9 He causeth destruction to break forth suddenly upon the strong, and bringeth destruction upon the fortress.
10 They hate him that reproveth in the gate, and they abhor him that speaketh uprightly.
11 Forasmuch, therefore, as ye trample upon the poor, and take from him presents of wheat: ye have built houses of hewn stone, but ye shall not dwell in them; ye have planted pleasant vineyards, and ye shall not drink the wine of them.
12 For I know how manifold are your transgressions and your sins mighty: they afflict the just, they take a bribe, and they turn aside {the right of} the needy in the gate.
13 Therefore the prudent shall keep silence in this time; for it is an evil time.
14 Seek good, and not evil, that ye may live; and so Jehovah, the God of hosts, shall be with you, as ye say.
15 Hate evil, and love good, and establish judgment in the gate: it may be that Jehovah, the God of hosts, will be gracious unto the remnant of Joseph.
16 Therefore thus saith Jehovah, the God of hosts, the Lord: Wailing shall be in all broadways; and they shall say in all the streets, Alas! alas! And they shall call the husbandman to mourning, and such as are skilful of lamentation to wailing.
17 And in all vineyards shall be wailing; for I will pass through the midst of thee, saith Jehovah.
18 Woe unto you that desire the day of Jehovah! To what end is the day of Jehovah for you? It shall be darkness and not light:
19 as if a man fled from a lion, and a bear met him; or went into the house and leaned his hand on the wall, and a serpent bit him.
20 Shall not the day of Jehovah be darkness, and not light? even very dark, and no brightness in it?
21 I hate, I despise your feasts, and I will not smell {a sweet odour} in your solemn assemblies.
22 For if ye offer up unto me burnt-offerings and your oblations, I will not accept {them}; neither will I regard the peace-offerings of your fatted beasts.
23 Take away from me the noise of thy songs, and I will not hear the melody of thy lutes;
24 but let judgment roll down as waters, and righteousness as an ever-flowing stream.
25 Did ye bring unto me sacrifices and oblations in the wilderness forty years, O house of Israel?
26 Yea, ye took up the tabernacle of your Moloch, and Chiun your images, the star of your god, which ye had made to yourselves;
27 and I will cause you to go into captivity beyond Damascus, saith Jehovah, whose name is the God of hosts.
1 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!
2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.
3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.
4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!
5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.
6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!
7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!
8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!
9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!
10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.
11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.
12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge. / {* 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.}
13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.
14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.
15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.
16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!
17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.
18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.
20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.
21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;
22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.
23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.
24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.
25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?
26 Nei, I bar eders konges* telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. / {* d.e. Moloks.}
27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.