1 If then {there be} any comfort in Christ, if any consolation of love, if any fellowship of {the} Spirit, if any bowels and compassions,
2 fulfil my joy, that ye may think the same thing, having the same love, joined in soul, thinking one thing;
3 {let} nothing {be} in the spirit of strife or vain glory, but, in lowliness of mind, each esteeming the other as more excellent than themselves;
4 regarding not each his own {qualities}, but each those of others also.
5 For let this mind be in you which {was} also in Christ Jesus;
6 who, subsisting in the form of God, did not esteem it an object of rapine to be on an equality with God;
7 but emptied himself, taking a bondman's form, taking his place in {the} likeness of men;
8 and having been found in figure as a man, humbled himself, becoming obedient even unto death, and {that the} death of {the} cross.
9 Wherefore also God highly exalted him, and granted him a name, that which is above every name,
10 that at the name of Jesus every knee should bow, of heavenly and earthly and infernal {beings},
11 and every tongue confess that Jesus Christ {is} Lord to God {the} Father's glory.
12 So that, my beloved, even as ye have always obeyed, not as in my presence only, but now much rather in my absence, work out your own salvation with fear and trembling,
13 for it is God who works in you both the willing and the working according to {his} good pleasure.
14 Do all things without murmurings and reasonings,
15 that ye may be harmless and simple, irreproachable children of God in the midst of a crooked and perverted generation; among whom ye appear as lights in {the} world,
16 holding forth {the} word of life, so as to be a boast for me in Christ's day, that I have not run in vain nor laboured in vain.
17 But if also I am poured out as a libation on the sacrifice and ministration of your faith, I rejoice, and rejoice in common with you all.
18 In like manner do *ye* also rejoice, and rejoice with me.
19 But I hope in {the} Lord Jesus to send Timotheus to you shortly, that *I* also may be refreshed, knowing how ye get on.
20 For I have no one like-minded who will care with genuine feeling how ye get on.
21 For all seek their own things, not the things of Jesus Christ.
22 But ye know the proof of him, that, as a child a father, he has served with me in the work of the glad tidings.
23 Him therefore I hope to send immediately, as soon as I shall see how it goes with me:
24 but I trust in {the} Lord that I myself also shall soon come;
25 but I have thought it necessary to send to you Epaphroditus, my brother and fellow-workman and fellow-soldier, but your messenger and minister to my need,
26 since he had a longing desire after you all, and was distressed because ye had heard that he was sick;
27 for he was also sick close to death, but God had mercy on him, and not indeed on him alone, but also on me, that I might not have sorrow upon sorrow.
28 I have sent him therefore the more diligently, that seeing him ye might again rejoice, and that *I* might be the less sorrowful.
29 Receive him therefore in {the} Lord with all joy, and hold such in honour;
30 because for the sake of the work he drew near even to death, venturing his life that he might fill up what lacked in your ministration toward me.
1 Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,
2 da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,
3 ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,
4 og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.
5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,
7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,
8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.
9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,
10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;
13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.
14 Gjør alt uten knurr og tvil,
15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,
16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.
17 Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;
18 i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!
19 Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.
20 For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;
21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;
22 men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.
23 Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.
24 Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.
25 Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,
26 da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.
27 For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.
28 Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.
29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;
30 for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.