1 Cast thy bread upon the waters; for thou shalt find it after many days.

2 Give a portion to seven, and also to eight; for thou knowest not what evil shall be upon the earth.

3 If the clouds be full of rain, they empty themselves upon the earth; and if a tree fall toward the south, or toward the north, in the place where the tree falleth, there it shall be.

4 He that observeth the wind will not sow; and he that regardeth the clouds will not reap.

5 As thou knowest not what is the way of the spirit, how the bones {grow} in the womb of her that is with child, even so thou knowest not the work of God who maketh all.

6 In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thy hand; for thou knowest not which shall prosper, whether this or that, or whether they both shall be alike good.

7 Now the light is sweet, and pleasant is it to the eyes to see the sun;

8 but if a man live many years, {and} rejoice in them all, yet let him remember the days of darkness; for they shall be many: all that cometh is vanity.

9 Rejoice, young man, in thy youth; and let thy heart cheer thee in the days of thy youth, and walk in the ways of thy heart, and in the sight of thine eyes; but know that for all these {things} God will bring thee into judgment.

10 Then remove discontent from thy heart, and put away evil from thy flesh; for childhood and youth are vanity.

1 Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen.

2 Del ut til syv, ja til åtte; for du vet ikke hvad ulykke som kan hende på jorden.

3 Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden, og når et tre faller, enten det er mot syd eller mot nord, så blir treet liggende på det sted hvor det falt.

4 Den som stadig akter på vinden, kommer ikke til å så, og den som stadig ser på skyene, kommer ikke til å høste.

5 Like så lite som du vet hvad vei vinden farer, eller hvorledes benene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like så lite vet du hvad Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen.

6 Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hvad som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.

7 Lyset er liflig, og det er godt for øinene å få se solen.

8 For om et menneske lever mange år, skal han glede sig i dem alle og komme mørkets dager i hu; for de blir mange. Alt som skal komme, er tomhet.

9 Gled dig, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager og vandre på ditt hjertes veier og efter det dine øine ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre dig frem for dommen.

10 La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet.