1 Dead flies cause the ointment of the apothecary to stink {and} ferment; {so} a little folly is weightier than wisdom {and} honour.
2 The heart of a wise {man} is at his right hand; but a fool's heart at his left.
3 Yea also, when he that is a fool walketh by the way, his sense faileth {him}, and he saith to every one {that} he is a fool.
4 If the spirit of the ruler rise up against thee, leave not thy place; for quietness pacifieth great offences.
5 There is an evil that I have seen under the sun, as an error {that} proceedeth from the ruler:
6 folly is set in great dignities, but the rich sit in a low place.
7 I have seen servants upon horses, and princes walking as servants upon the earth.
8 He that diggeth a pit falleth into it; and whoso breaketh down a hedge, a serpent biteth him.
9 Whoso removeth stones is hurt therewith; he that cleaveth wood is endangered thereby.
10 If the iron be blunt, and one do not whet the edge, then must he apply more strength; but wisdom is profitable to give success.
11 If the serpent bite before enchantment, then the charmer hath no advantage.
12 The words of a wise man's mouth are gracious; but the lips of a fool swallow up himself.
13 The beginning of the words of his mouth is folly; and the end of his talk is mischievous madness.
14 And the fool multiplieth words: {yet} man knoweth not what shall be; and what shall be after him, who will tell him?
15 The labour of fools wearieth them, because they know not how to go to the city.
16 Woe to thee, O land, when thy king is a child, and thy princes eat in the morning!
17 Happy art thou, O land, when thy king is a son of nobles, and thy princes eat in {due} season, for strength, and not for drunkenness!
18 By much sloth fulness the framework falleth in; and through idleness of the hands the house drippeth.
19 A feast is made for laughter, and wine maketh life merry; but money answereth everything.
20 Curse not the king, no, not in thy thought; and curse not the rich in thy bedchamber: for the bird of the air will carry the voice, and that which hath wings will tell the matter.
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / {* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.}
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / {* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.} / {** besvergeren.}
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. {* FRK 10, 16.}
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.