1 Follow after love, and be emulous of spiritual {manifestations}, but rather that ye may prophesy.
2 For he that speaks with a tongue does not speak to men but to God: for no one hears; but in spirit he speaks mysteries.
3 But he that prophesies speaks to men {in} edification, and encouragement, and consolation.
4 He that speaks with a tongue edifies himself; but he that prophesies edifies {the} assembly.
5 Now I desire that ye should all speak with tongues, but rather that ye should prophesy. But greater is he that prophesies than he that speaks with tongues, unless he interpret, that the assembly may receive edification.
6 And now, brethren, if I come to you speaking with tongues, what shall I profit you, unless I shall speak to you either in revelation, or in knowledge, or in prophecy, or in teaching?
7 Even lifeless things giving a sound, whether pipe or harp, if they give not distinction to the sounds, how shall it be known what is piped or harped?
8 For also, if the trumpet give an uncertain sound, who shall prepare himself for war?
9 Thus also *ye* with the tongue, unless ye give a distinct speech, how shall it be known what is spoken? for ye will be speaking to the air.
10 There are, it may be, so many kinds of voices in the world, and none of undistinguishable sound.
11 If therefore I do not know the power of the sound, I shall be to him that speaks a barbarian, and he that speaks a barbarian for me.
12 Thus *ye* also, since ye are desirous of spirits, seek that ye may abound for the edification of the assembly.
13 Wherefore let him that speaks with a tongue pray that he may interpret.
14 For if I pray with a tongue, my spirit prays, but my understanding is unfruitful.
15 What is it then? I will pray with the spirit, but I will pray also with the understanding; I will sing with the spirit, but I will sing also with the understanding.
16 Since otherwise, if thou blessest with {the} spirit, how shall he who fills the place of the simple {Christian} say Amen, at thy giving of thanks, since he does not know what thou sayest?
17 For *thou* indeed givest thanks well, but the other is not edified.
18 I thank God I speak in a tongue more than all of you:
19 but in {the} assembly I desire to speak five words with my understanding, that I may instruct others also, {rather} than ten thousand words in a tongue.
20 Brethren, be not children in {your} minds, but in malice be babes; but in {your} minds be grown {men}.
21 It is written in the law, By people of other tongues, and by strange lips, will I speak to this people; and neither thus will they hear me, saith the Lord.
22 So that tongues are for a sign, not to those who believe, but to unbelievers; but prophecy, not to unbelievers, but to those who believe.
23 If therefore the whole assembly come together in one place, and all speak with tongues, and simple {persons} enter in, or unbelievers, will not they say ye are mad?
24 But if all prophesy, and some unbeliever or simple {person} come in, he is convicted of all, he is judged of all;
25 the secrets of his heart are manifested; and thus, falling upon {his} face, he will do homage to God, reporting that God is indeed amongst you.
26 What is it then, brethren? whenever ye come together, each {of you} has a psalm, has a teaching, has a tongue, has a revelation, has an interpretation. Let all things be done to edification.
27 If any one speak with a tongue, {let it be} two, or at the most three, and separately, and let one interpret;
28 but if there be no interpreter, let him be silent in {the} assembly, and let him speak to himself and to God.
29 And let two or three prophets speak, and let the others judge.
30 But if there be a revelation to another sitting {there}, let the first be silent.
31 For ye can all prophesy one by one, that all may learn and all be encouraged.
32 And spirits of prophets are subject to prophets.
33 For God is not {a God} of disorder but of peace, as in all the assemblies of the saints.
34 Let {your} women be silent in the assemblies, for it is not permitted to them to speak; but to be in subjection, as the law also says.
35 But if they wish to learn anything, let them ask their own husbands at home; for it is a shame for a woman to speak in assembly.
36 Did the word of God go out from you, or did it come to you only?
37 If any one thinks himself to be a prophet or spiritual, let him recognise the things that I write to you, that it is {the} Lord's commandment.
38 But if any be ignorant, let him be ignorant.
39 So that, brethren, desire to prophesy, and do not forbid the speaking with tongues.
40 But let all things be done comelily and with order.
1 Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!
2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;
3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.
4 Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.
5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.
6 Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?
7 Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?
8 Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?
9 Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.
10 Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;
11 dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.
12 Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.
13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!
14 For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.
15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16 For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;
17 for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.
18 Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;
19 men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.
20 Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!
21 Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.
22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
23 Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?
24 Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,
25 hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.
26 Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!
27 Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!
28 Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.
29 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!
30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.
31 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;
32 og profeters ånder er profeter lydige;
33 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.
34 Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.
35 Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.
36 Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?
37 Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.
38 Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.
39 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;
40 men la alt skje sømmelig og med orden!