1 Let a man so account of us as servants of Christ, and stewards of {the} mysteries of God.

2 Here, further, it is sought in stewards, that a man be found faithful.

3 But for me it is the very smallest matter that I be examined of you or of man's day. Nor do I even examine myself.

4 For I am conscious of nothing in myself; but I am not justified by this: but he that examines me is the Lord.

5 So that do not judge anything before {the} time, until the Lord shall come, who shall also both bring to light the hidden things of darkness, and shall make manifest the counsels of hearts; and then shall each have {his} praise from God.

6 Now these things, brethren, I have transferred, in their application, to myself and Apollos, for your sakes, that ye may learn in us the {lesson of} not {letting your thoughts go} above what is written, that ye may not be puffed up one for {such a} one against another.

7 For who makes thee to differ? and what hast thou which thou hast not received? but if also thou hast received, why boastest thou as not receiving?

8 Already ye are filled; already ye have been enriched; ye have reigned without us; and I would that ye reigned, that *we* also might reign with you.

9 For I think that God has set us the apostles for the last, as appointed to death. For we have become a spectacle to the world, both to angels and men.

10 *We* {are} fools for Christ's sake, but *ye* prudent in Christ: *we* weak, but *ye* strong: *ye* glorious, but *we* in dishonour.

11 To the present hour we both hunger and thirst, and are in nakedness, and buffeted, and wander without a home,

12 and labour, working with our own hands. Railed at, we bless; persecuted, we suffer {it};

13 insulted, we entreat: we are become as {the} offscouring of the world, {the} refuse of all, until now.

14 Not {as} chiding do I write these things to you, but as my beloved children I admonish {you}.

15 For if ye should have ten thousand instructors in Christ, yet not many fathers; for in Christ Jesus *I* have begotten you through the glad tidings.

16 I entreat you therefore, be my imitators.

17 For this reason I have sent to you Timotheus, who is my beloved and faithful child in {the} Lord, who shall put you in mind of my ways {as} they {are} in Christ, according as I teach everywhere in every assembly.

18 But some have been puffed up, as if I were not coming to you;

19 but I will come quickly to you, if the Lord will; and I will know, not the word of those that are puffed up, but the power.

20 For the kingdom of God {is} not in word, but in power.

21 What will ye? that I come to you with a rod; or in love, and {in} a spirit of meekness?

1 Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter!

2 For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.

3 Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv;

4 for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.

5 Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.

6 Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre.

7 For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det?

8 I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!

9 For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.

10 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

11 Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,

12 idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

13 Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

14 Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.

15 For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.

16 Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere!

17 Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.

18 Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder;

19 men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst;

20 for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

21 Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?