1 Am I not free? am I not an apostle? have I not seen Jesus our Lord? are not *ye* my work in {the} Lord?
2 If I am not an apostle to others, yet at any rate I am to you: for the seal of mine apostleship are *ye* in {the} Lord.
3 My defence to those who examine me is this:
4 Have we not a right to eat and to drink?
5 have we not a right to take round a sister {as} wife, as also the other apostles, and the brethren of the Lord, and Cephas?
6 Or *I* alone and Barnabas, have we not a right not to work?
7 Who ever carries on war at his own charges? who plants a vineyard and does not eat of its fruit? or who herds a flock and does not eat of the milk of the flock?
8 Do I speak these things as a man, or does not the law also say these things?
9 For in the law of Moses it is written, Thou shalt not muzzle the ox that is treading out corn. Is God occupied about the oxen,
10 or does he say {it} altogether for our sakes? For for our sakes it has been written, that the plougher should plough in hope, and he that treads out corn, in hope of partaking of {it}.
11 If we have sown to you spiritual things, {is it a} great {thing} if *we* shall reap your carnal things?
12 If others partake of this right over you, should not rather *we*? But we have not used this right, but we bear all things, that we may put no hindrance in the way of the glad tidings of the Christ.
13 Do ye not know that they who labour {at} sacred things eat of the {offerings offered in the} temple; they that attend at the altar partake with the altar?
14 So also the Lord has ordained to those that announce the glad tidings to live of the glad tidings.
15 But *I* have used none of these things. Now I have not written these things that it should be thus in my case; for {it were} good for me rather to die than that any one should make vain my boast.
16 For if I announce the glad tidings, I have nothing to boast of; for a necessity is laid upon me; for it is woe to me if I should not announce the glad tidings.
17 For if I do this voluntarily, I have a reward; but if not of my own will, I am entrusted with an administration.
18 What is the reward then that I have? That in announcing the glad tidings I make the glad tidings costless {to others}, so as not to have made use, as belonging to me, of my right in {announcing} the glad tidings.
19 For being free from all, I have made myself bondman to all, that I might gain the most {possible}.
20 And I became to the Jews as a Jew, in order that I might gain the Jews: to those under law, as under law, not being myself under law, in order that I might gain those under law:
21 to those without law, as without law, (not as without law to God, but as legitimately subject to Christ,) in order that I might gain {those} without law.
22 I became to the weak, {as} weak, in order that I might gain the weak. To all I have become all things, in order that at all events I might save some.
23 And I do all things for the sake of the glad tidings, that I may be fellow-partaker with them.
24 Know ye not that they who run in {the} race-course run all, but one receives the prize? Thus run in order that ye may obtain.
25 But every one that contends {for a prize} is temperate in all things: *they* then indeed that they may receive a corruptible crown, but *we* an incorruptible.
26 *I* therefore thus run, as not uncertainly; so I combat, as not beating the air.
27 But I buffet my body, and lead it captive, lest {after} having preached to others I should be myself rejected.
1 Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?
2 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.
3 Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.
4 Har vi ikke rett til å ete og drikke?
5 Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?
7 Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?
8 Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?
9 I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,
10 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.
11 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?
12 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.
13 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?
14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.
16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!
17 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.
18 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.
19 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,
20 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;
21 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;
22 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.
23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.
24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!
25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.
26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;
27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.