1 Coríntios 15 - Bíblia Online

But I make known to you, brethren, the glad tidings which I announced to you, which also ye received, in which also ye stand, 
by which also ye are saved, (if ye hold fast the word which I announced to you as the glad tidings,) unless indeed ye have believed in vain. 
For I delivered to you, in the first place, what also I had received, that Christ died for our sins, according to the scriptures; 
and that he was buried; and that he was raised the third day, according to the scriptures; 
and that he appeared to Cephas, then to the twelve. 
Then he appeared to above five hundred brethren at once, of whom the most remain until now, but some also have fallen asleep. 
Then he appeared to James; then to all the apostles; 
and last of all, as to an abortion, he appeared to *me* also. 
For *I* am the least of the apostles, who am not fit to be called apostle, because I have persecuted the assembly of God. 
But by God's grace I am what I am; and his grace, which {was} towards me, has not been vain; but I have laboured more abundantly than they all, but not *I*, but the grace of God which {was} with me. 
Whether, therefore, I or they, thus we preach, and thus ye have believed. 
Now if Christ is preached that he is raised from among {the} dead, how say some among you that there is not a resurrection of {those that are} dead? 
But if there is not a resurrection of {those that are} dead, neither is Christ raised: 
but if Christ is not raised, then, indeed, vain also {is} our preaching, and vain also your faith. 
And we are found also false witnesses of God; for we have witnessed concerning God that he raised the Christ, whom he has not raised if indeed {those that are} dead are not raised. 
For if {those that are} dead are not raised, neither is Christ raised; 
but if Christ be not raised, your faith {is} vain; ye are yet in your sins. 
Then indeed also those who have fallen asleep in Christ have perished. 
If in this life only we have hope in Christ, we are {the} most miserable of all men. 
(But now Christ is raised from among {the} dead, first-fruits of those fallen asleep. 
For since by man {came} death, by man also resurrection of {those that are} dead. 
For as in the Adam all die, thus also in the Christ all shall be made alive. 
But each in his own rank: {the} first-fruits, Christ; then those that are the Christ's at his coming. 
Then the end, when he gives up the kingdom to him {who is} God and Father; when he shall have annulled all rule and all authority and power. 
For he must reign until he put all enemies under his feet. 
{The} last enemy {that} is annulled {is} death. 
For he has put all things in subjection under his feet. But when he says that all things are put in subjection, {it is} evident that {it is} except him who put all things in subjection to him. 
But when all things shall have been brought into subjection to him, then the Son also himself shall be placed in subjection to him who put all things in subjection to him, that God may be all in all.) 
Since what shall the baptised for the dead do if {those that are} dead rise not at all? why also are they baptised for them? 
Why do *we* also endanger ourselves every hour? 
Daily I die, by your boasting which I have in Christ Jesus our Lord. 
If, {to speak} after the manner of man, I have fought with beasts in Ephesus, what is the profit to me if {those that are} dead do not rise? let us eat and drink; for to-morrow we die. 
Be not deceived: evil communications corrupt good manners. 
Awake up righteously, and sin not; for some are ignorant of God: I speak to you as a matter of shame. 
But some one will say, How are the dead raised? and with what body do they come? 
Fool; what *thou* sowest is not quickened unless it die. 
And what thou sowest, thou sowest not the body that shall be, but a bare grain: it may be of wheat, or some one of the rest: 
and God gives to it a body as he has pleased, and to each of the seeds its own body. 
Every flesh {is} not the same flesh, but one {is} of men, and another flesh of beasts, and another {flesh} of birds, and another of fishes. 
And {there are} heavenly bodies, and earthly bodies: but different is the glory of the heavenly, different that of the earthly: 
one {the} sun's glory, and another {the} moon's glory, and another {the} stars' glory; for star differs from star in glory. 
Thus also {is} the resurrection of the dead. It is sown in corruption, it is raised in incorruptibility. 
It is sown in dishonour, it is raised in glory. It is sown in weakness, it is raised in power. 
It is sown a natural body, it is raised a spiritual body: if there is a natural body, there is also a spiritual {one}. 
Thus also it is written, The first man Adam became a living soul; the last Adam a quickening spirit. 
But that which is spiritual {was} not first, but that which is natural, then that which is spiritual: 
the first man out of {the} earth, made of dust; the second man, out of heaven. 
Such as he made of dust, such also those made of dust; and such as the heavenly {one}, such also the heavenly {ones}. 
And as we have borne the image of the {one} made of dust, we shall bear also the image of the heavenly {one}. 
But this I say, brethren, that flesh and blood cannot inherit God's kingdom, nor does corruption inherit incorruptibility. 
Behold, I tell you a mystery: We shall not all fall asleep, but we shall all be changed, 
in an instant, in {the} twinkling of an eye, at the last trumpet; for the trumpet shall sound, and the dead shall be raised incorruptible, and *we* shall be changed. 
For this corruptible must needs put on incorruptibility, and this mortal put on immortality. 
But when this corruptible shall have put on incorruptibility, and this mortal shall have put on immortality, then shall come to pass the word written: Death has been swallowed up in victory. 
Where, O death, {is} thy sting? where, O death, thy victory? 
Now the sting of death {is} sin, and the power of sin the law; 
but thanks to God, who gives us the victory by our Lord Jesus Christ. 
So then, my beloved brethren, be firm, immovable, abounding always in the work of the Lord, knowing that your toil is not in vain in {the} Lord. 

Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, 
som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. 
For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, 
og at han blev begravet, 
og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, 
og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. 
Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. 
Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. 
Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; 
men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. 
Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. 
Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? 
Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; 
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. 
For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, 
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 
Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. 
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; 
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. 
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 
derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 
For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; 
for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. 
Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? 
Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? 
Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. 
Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! 
Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. 
Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. 
Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? 
Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. 
Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; 
men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. 
Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. 
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. 
Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. 
Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; 
det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; 
der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. 
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. 
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. 
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. 
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, 
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. 
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. 
Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, 
i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. 
For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. 
Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. 
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; 
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren! 

1 Coríntios 16

Veja também

A ressurreição de Jesus e a promessa da vida eterna

Reflexões sobre o amor de Deus revelado no Natal