1 Be my imitators, even as *I* also {am} of Christ.
2 Now I praise you, that in all things ye are mindful of me; and that as I have directed you, ye keep the directions.
3 But I wish you to know that the Christ is the head of every man, but woman's head {is} the man, and the Christ's head God.
4 Every man praying or prophesying, having {anything} on his head, puts his head to shame.
5 But every woman praying or prophesying with her head uncovered puts her own head to shame; for it is one and the same as a shaved {woman}.
6 For if a woman be not covered, let her hair also be cut off. But if {it be} shameful to a woman to have her hair cut off or to be shaved, let her be covered.
7 For man indeed ought not to have his head covered, being God's image and glory; but woman is man's glory.
8 For man is not of woman, but woman of man.
9 For also man was not created for the sake of the woman, but woman for the sake of the man.
10 Therefore ought the woman to have authority on her head, on account of the angels.
11 However, neither {is} woman without man, nor man without woman, in {the} Lord.
12 For as the woman {is} of the man, so also {is} the man by the woman, but all things of God.
13 Judge in yourselves: is it comely that a woman should pray to God uncovered?
14 Does not even nature itself teach you, that man, if he have long hair, it is a dishonour to him?
15 But woman, if she have long hair, {it is} glory to her; for the long hair is given {to her} in lieu of a veil.
16 But if any one think to be contentious, *we* have no such custom, nor the assemblies of God.
17 But {in} prescribing {to you on} this {which I now enter on}, I do not praise, {namely,} that ye come together, not for the better, but for the worse.
18 For first, when ye come together in assembly, I hear there exist divisions among you, and I partly give credit {to it}.
19 For there must also be sects among you, that the approved may become manifest among you.
20 When ye come therefore together into one place, it is not to eat {the} Lord's supper.
21 For each one in eating takes his *own* supper before {others}, and one is hungry and another drinks to excess.
22 Have ye not then houses for eating and drinking? or do ye despise the assembly of God, and put to shame them who have not? What shall I say to you? shall I praise you? In this {point} I do not praise.
23 For *I* received from the Lord, that which I also delivered to you, that the Lord Jesus, in the night in which he was delivered up, took bread,
24 and having given thanks broke {it}, and said, This is my body, which {is} for you: this do in remembrance of me.
25 In like manner also the cup, after having supped, saying, This cup is the new covenant in my blood: this do, as often as ye shall drink {it}, in remembrance of me.
26 For as often as ye shall eat this bread, and drink the cup, ye announce the death of the Lord, until he come.
27 So that whosoever shall eat the bread, or drink the cup of the Lord, unworthily, shall be guilty in respect of the body and of the blood of the Lord.
28 But let a man prove himself, and thus eat of the bread, and drink of the cup.
29 For {the} eater and drinker eats and drinks judgment to himself, not distinguishing the body.
30 On this account many among you {are} weak and infirm, and a good many are fallen asleep.
31 But if we judged ourselves, so were we not judged.
32 But being judged, we are disciplined of {the} Lord, that we may not be condemned with the world.
33 So that, my brethren, when ye come together to eat, wait for one another.
34 If any one be hungry, let him eat at home, that ye may not come together for judgment. But the other things, whenever I come, I will set in order.
1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]
2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.