1 And *I*, when I came to you, brethren, came not in excellency of word, or wisdom, announcing to you the testimony of God.

2 For I did not judge {it well} to know anything among you save Jesus Christ, and *him* crucified.

3 And *I* was with you in weakness and in fear and in much trembling;

4 and my word and my preaching, not in persuasive words of wisdom, but in demonstration of {the} Spirit and of power;

5 that your faith might not stand in men's wisdom, but in God's power.

6 But we speak wisdom among the perfect; but wisdom not of this world, nor of the rulers of this world, who come to nought.

7 But we speak God's wisdom in {a} mystery, that hidden {wisdom} which God had predetermined before the ages for our glory:

8 which none of the princes of this age knew, (for had they known, they would not have crucified the Lord of glory;)

9 but according as it is written, Things which eye has not seen, and ear not heard, and which have not come into man's heart, which God has prepared for them that love him,

10 but God has revealed to us by {his} Spirit; for the Spirit searches all things, even the depths of God.

11 For who of men hath known the things of a man except the spirit of the man which is in him? thus also the things of God knows no one except the Spirit of God.

12 But *we* have received, not the spirit of the world, but the Spirit which {is} of God, that we may know the things which have been freely given to us of God:

13 which also we speak, not in words taught by human wisdom, but in those taught by the Spirit, communicating spiritual {things} by spiritual {means}.

14 But {the} natural man does not receive the things of the Spirit of God, for they are folly to him; and he cannot know {them} because they are spiritually discerned;

15 but the spiritual discerns all things, and *he* is discerned of no one.

16 For who has known the mind of {the} Lord, who shall instruct him? But *we* have the mind of Christ.

1 Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

2 for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

3 Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

4 og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

5 forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

6 Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;

7 men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

8 den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;

9 men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

10 Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;

11 for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;

12 men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

13 det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

14 Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

15 men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;

16 for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.