1 For I would not have you ignorant, brethren, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
2 and all were baptised unto Moses in the cloud and in the sea;
3 and all ate the same spiritual food,
4 and all drank the same spiritual drink, for they drank of a spiritual rock which followed {them}: (now the rock was the Christ;)
5 yet God was not pleased with the most of them, for they were strewed in the desert.
6 But these things happened {as} types of us, that we should not be lusters after evil things, as they also lusted.
7 Neither be ye idolaters, as some of them; as it is written, The people sat down to eat and to drink, and rose up to play.
8 Neither let us commit fornication, as some of them committed fornication, and fell in one day three and twenty thousand.
9 Neither let us tempt the Christ, as some of them tempted, and perished by serpents.
10 Neither murmur ye, as some of them murmured, and perished by the destroyer.
11 Now all these things happened to them {as} types, and have been written for our admonition, upon whom the ends of the ages are come.
12 So that let him that thinks that he stands take heed lest he fall.
13 No temptation has taken you but such as is according to man's nature; and God is faithful, who will not suffer you to be tempted above what ye are able {to bear}, but will with the temptation make the issue also, so that {ye} should be able to bear {it}.
14 Wherefore, my beloved, flee from idolatry.
15 I speak as to intelligent {persons}: do *ye* judge what I say.
16 The cup of blessing which we bless, is it not {the} communion of the blood of the Christ? The bread which we break, is it not {the} communion of the body of the Christ?
17 Because we, {being} many, are one loaf, one body; for we all partake of that one loaf.
18 See Israel according to flesh: are not they who eat the sacrifices in communion with the altar?
19 What then do I say? that what is sacrificed to an idol is anything, or that an idol is anything?
20 But that what {the nations} sacrifice they sacrifice to demons, and not to God. Now I do not wish you to be in communion with demons.
21 Ye cannot drink {the} Lord's cup, and {the} cup of demons: ye cannot partake of {the} Lord's table, and of {the} table of demons.
22 Do we provoke the Lord to jealousy? are we stronger than he?
23 All things are lawful, but all are not profitable; all things are lawful, but all do not edify.
24 Let no one seek his own {advantage}, but that of the other.
25 Everything sold in the shambles eat, making no inquiry for conscience sake.
26 For the earth {is} the Lord's and its fulness.
27 But if any one of the unbelievers invite you, and ye are minded to go, all that is set before you eat, making no inquiry for conscience sake.
28 But if any one say to you, This is offered to holy purposes, do not eat, for his sake that pointed it out, and conscience sake;
29 but conscience, I mean, not thine own, but that of the other: for why is my liberty judged by another conscience?
30 If *I* partake with thanksgiving, why am I spoken evil of for what *I* give thanks for?
31 Whether therefore ye eat, or drink, or whatever ye do, do all things to God's glory.
32 Give no occasion to stumbling, whether to Jews, or Greeks, or the assembly of God.
33 Even as *I* also please all in all things; not seeking my own profit, but that of the many, that they may be saved.
1 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
2 og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
3 og de åt alle den samme åndelige mat
4 og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
5 allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
6 Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
8 La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
9 La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
10 Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
11 Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
12 Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
13 Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
14 Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
15 Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
17 Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
18 Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
19 Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
20 Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
21 I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
24 Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
25 Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
26 for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
27 Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
28 Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
29 Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30 Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
31 Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
32 Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
33 likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.