1 So that, my brethren, beloved and longed for, my joy and crown, thus stand fast in {the} Lord, beloved.

2 I exhort Euodia, and exhort Syntyche, to be of the same mind in {the} Lord;

3 yea, I ask thee also, true yokefellow, assist them, who have contended along with me in the glad tidings, with Clement also, and my other fellow-labourers, whose names {are} in {the} book of life.

4 Rejoice in {the} Lord always: again I will say, Rejoice.

5 Let your gentleness be known of all men. The Lord {is} near.

6 Be careful about nothing; but in everything, by prayer and supplication with thanksgiving, let your requests be made known to God;

7 and the peace of God, which surpasses every understanding, shall guard your hearts and your thoughts by Christ Jesus.

8 For the rest, brethren, whatsoever things {are} true, whatsoever things {are} noble, whatsoever things {are} just, whatsoever things {are} pure, whatsoever things {are} amiable, whatsoever things {are} of good report; if {there be} any virtue and if any praise, think on these things.

9 What ye have both learned, and received, and heard, and seen in me, these things do; and the God of peace shall be with you.

10 But I rejoiced in {the} Lord greatly, that now however at length ye have revived your thinking of me, though surely ye did also think {of me}, but lacked opportunity.

11 Not that I speak as regards privation, for as to me *I* have learnt in those circumstances in which I am, to be satisfied in myself.

12 I know both how to be abased and I know how to abound. In everything and in all things I am initiated both to be full and to be hungry, both to abound and to suffer privation.

13 I have strength for all things in him that gives me power.

14 But ye have done well in taking part in my affliction.

15 And know also *ye*, O Philippians, that in {the} beginning of the gospel, when I came out of Macedonia, no assembly communicated {anything} to me in {the} way of giving and receiving save *ye* alone;

16 for also in Thessalonica once and even twice ye sent to me for my need.

17 Not that I seek gift, but I seek fruit abounding to your account.

18 But I have all things in full supply and abound; I am full, having received of Epaphroditus the things {sent} from you, an odour of sweet savour, an acceptable sacrifice, agreeable to God.

19 But my God shall abundantly supply all your need according to his riches in glory in Christ Jesus.

20 But to our God and Father {be} glory to the ages of ages. Amen.

21 Salute every saint in Christ Jesus. The brethren who {are} with me salute you.

22 All the saints salute you, and specially those of the household of Caesar.

23 The grace of the Lord Jesus Christ {be} with your spirit. Amen.

1 Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede!

2 Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren;

3 ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok.

4 Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!

5 Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær.

6 Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;

7 og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.

8 For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!

9 Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.

10 Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet.

11 Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har;

12 jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang;

13 jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.

14 Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel.

15 Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene;

16 for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte.

17 Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode.

18 Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud.

19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.

20 Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen.

21 Hils hver hellig i Kristus Jesus!

22 Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus.

23 Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!