1 But on the morrow of the sabbath, very early indeed in the morning, they came to the tomb, bringing the aromatic spices which they had prepared.
2 And they found the stone rolled away from the sepulchre.
3 And when they had entered they found not the body of the Lord Jesus.
4 And it came to pass as they were in perplexity about it, that behold, two men suddenly stood by them in shining raiment.
5 And as they were filled with fear and bowed their faces to the ground, they said to them, Why seek ye the living one among the dead?
6 He is not here, but is risen: remember how he spoke to you, being yet in Galilee,
7 saying, The Son of man must be delivered up into the hands of sinners, and be crucified, and rise the third day.
8 And they remembered his words;
9 and, returning from the sepulchre, related all these things to the eleven and to all the rest.
10 Now it was Mary of Magdala, and Johanna, and Mary the {mother} of James, and the others with them, who told these things to the apostles.
11 And their words appeared in their eyes as an idle tale, and they disbelieved them.
12 But Peter, rising up, ran to the sepulchre, and stooping down he sees the linen clothes lying there alone, and went away home, wondering at what had happened.
13 And behold, two of them were going on the same day to a village distant sixty stadia from Jerusalem, called Emmaus;
14 and they conversed with one another about all these things which had taken place.
15 And it came to pass as they conversed and reasoned, that Jesus himself drawing nigh, went with them;
16 but their eyes were holden so as not to know him.
17 And he said to them, What discourses are these which pass between you as ye walk, and are downcast?
18 And one {of them}, named Cleopas, answering said to him, Thou sojournest alone in Jerusalem, and dost not know what has taken place in it in these days?
19 And he said to them, What things? And they said to him, The things concerning Jesus the Nazaraean, who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people;
20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to {the} judgment of death and crucified him.
21 But *we* had hoped that *he* was {the one} who is about to redeem Israel. But then, besides all these things, it is now, to-day, the third day since these things took place.
22 And withal, certain women from amongst us astonished us, having been very early at the sepulchre,
23 and, not having found his body, came, saying that they also had seen a vision of angels, who say that he is living.
24 And some of those with us went to the sepulchre, and found it so, as the women also had said, but him they saw not.
25 And *he* said to them, O senseless and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
26 Ought not the Christ to have suffered these things and to enter into his glory?
27 And having begun from Moses and from all the prophets, he interpreted to them in all the scriptures the things concerning himself.
28 And they drew near to the village where they were going, and *he* made as though he would go farther.
29 And they constrained him, saying, Stay with us, for it is toward evening and the day is declining. And he entered in to stay with them.
30 And it came to pass as he was at table with them, having taken the bread, he blessed, and having broken it, gave it to them.
31 And their eyes were opened, and they recognised him. And he disappeared from them.
32 And they said to one another, Was not our heart burning in us as he spoke to us on the way, {and} as he opened the scriptures to us?
33 And rising up the same hour, they returned to Jerusalem. And they found the eleven, and those with them, gathered together,
34 saying, The Lord is indeed risen and has appeared to Simon.
35 And they related what {had happened} on the way, and how he was made known to them in the breaking of bread.
36 And as they were saying these things, he himself stood in their midst, and says to them, Peace {be} unto you.
37 But they, being confounded and being frightened, supposed they beheld a spirit.
38 And he said to them, Why are ye troubled? and why are thoughts rising in your hearts?
39 behold my hands and my feet, that it is *I* myself. Handle me and see, for a spirit has not flesh and bones as ye see me having.
40 And having said this he shewed them his hands and his feet.
41 But while they yet did not believe for joy, and were wondering, he said to them, Have ye anything here to eat?
42 And they gave him part of a broiled fish and of a honeycomb;
43 and he took it and ate before them.
44 And he said to them, These {are} the words which I spoke to you while I was yet with you, that all that is written concerning me in the law of Moses and prophets and psalms must be fulfilled.
45 Then he opened their understanding to understand the scriptures,
46 and said to them, Thus it is written, and thus it behoved the Christ to suffer, and to rise from among the dead the third day;
47 and that repentance and remission of sins should be preached in his name to all the nations beginning at Jerusalem.
48 And *ye* are witnesses of these things.
49 And behold, I send the promise of my Father upon you; but do ye remain in the city till ye be clothed with power from on high.
50 And he led them out as far as Bethany, and having lifted up his hands, he blessed them.
51 And it came to pass as he was blessing them, he was separated from them and was carried up into heaven.
52 And *they*, having done him homage, returned to Jerusalem with great joy,
53 and were continually in the temple praising and blessing God.
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
8 Da kom de hans ord i hu.
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
43 og han tok det og åt for deres øine.
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
48 I er vidner om dette.
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.