1 Now at the same time there were present some who told him of the Galileans whose blood Pilate mingled with {that of} their sacrifices.
2 And he answering said to them, Think ye that these Galileans were sinners beyond all the Galileans because they suffered such things?
3 No, I say to you, but if ye repent not, ye shall all perish in the same manner.
4 Or those eighteen on whom the tower in Siloam fell and killed them, think ye that *they* were debtors beyond all the men who dwell in Jerusalem?
5 No, I say to you, but if ye repent not, ye shall all perish in like manner.
6 And he spoke this parable: A certain {man} had a fig-tree planted in his vineyard, and he came seeking fruit upon it and did not find {any}.
7 And he said to the vinedresser, Behold, {these} three years I come seeking fruit on this fig-tree and find none: cut it down; why does it also render the ground useless?
8 But he answering says to him, Sir, let it alone for this year also, until I shall dig about it and put dung,
9 and if it shall bear fruit-but if not, after that thou shalt cut it down.
10 And he was teaching in one of the synagogues on the sabbath.
11 And lo, {there was} a woman having a spirit of infirmity eighteen years, and she was bent together and wholly unable to lift her head up.
12 And Jesus, seeing her, called to {her}, and said to her, Woman, thou art loosed from thine infirmity.
13 And he laid his hands upon her; and immediately she was made straight, and glorified God.
14 But the ruler of the synagogue, indignant because Jesus healed on the sabbath, answering said to the crowd, There are six days in which {people} ought to work; in these therefore come and be healed, and not on the sabbath day.
15 The Lord therefore answered him and said, Hypocrites! does not each one of you on the sabbath loose his ox or his ass from the manger and leading {it} away, water {it}?
16 And this {woman}, who is a daughter of Abraham, whom Satan has bound, lo, {these} eighteen years, ought she not to be loosed from this bond on the sabbath day?
17 And as he said these things, all who were opposed to him were ashamed; and all the crowd rejoiced at all the glorious things which were being done by him.
18 And he said, To what is the kingdom of God like? and to what shall I liken it?
19 It is like a grain of mustard {seed} which a man took and cast into his garden; and it grew and became a great tree, and the birds of heaven lodged in its branches.
20 And again he said, To what shall I liken the kingdom of God?
21 It is like leaven, which a woman took and hid in three measures of meal until the whole was leavened.
22 And he went through one city and village after another, teaching, and journeying to Jerusalem.
23 And one said to him, Sir, {are} such as are to be saved few in number? But he said unto them,
24 Strive with earnestness to enter in through the narrow door, for many, I say to you, will seek to enter in and will not be able.
25 From the time that the master of the house shall have risen up and shall have shut the door, and ye shall begin to stand without and to knock at the door, saying, Lord, open to us; and he answering shall say to you, I know you not whence ye are:
26 then shall ye begin to say, We have eaten in thy presence and drunk, and thou hast taught in our streets;
27 and he shall say, I tell you, I do not know you whence ye are; depart from me, all {ye} workers of iniquity.
28 There shall be the weeping and the gnashing of teeth, when ye shall see Abraham and Isaac and Jacob and all the prophets in the kingdom of God, but yourselves cast out.
29 And they shall come from east and west, and from north and south, and shall lie down at table in the kingdom of God.
30 And behold, there are last who shall be first, and there are first who shall be last.
31 The same hour certain Pharisees came up, saying to him, Get out, and go hence, for Herod is desirous to kill thee.
32 And he said to them, Go, tell that fox, Behold, I cast out demons and accomplish cures to-day and to-morrow, and the third {day} I am perfected;
33 but I must needs walk to-day and to-morrow and the {day} following, for it must not be that a prophet perish out of Jerusalem.
34 Jerusalem, Jerusalem, the {city} that kills the prophets and stones those that are sent unto her, how often would I have gathered thy children together, as a hen her brood under her wings, and ye would not.
35 Behold, your house is left unto you; and I say unto you, that ye shall not see me until it come that ye say, Blessed {is} he that comes in the name of {the} Lord.
1 På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.
2 Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?
3 Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.
4 Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?
5 Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.
6 Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.
7 Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?
8 Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,
9 om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.
10 Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;
11 og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.
12 Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.
13 Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.
14 Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!
15 Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?
16 Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?
17 Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.
18 Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?
19 Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.
20 Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?
21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
22 Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.
23 En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:
24 Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.
25 Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.
26 Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!
27 Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!
28 Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.
29 Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.
30 Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.
31 I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.
32 Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;
33 men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.
34 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
35 Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!